Fotobokser som inntektskilde?

Som lærer ved Politihøgskolen prøver jeg å lære studentene å begrunne inngrep. Enten ved å vise til forskning eller ved å vise til politiloven. De tiltakene som for tiden settes i gang innenfor trafikktjeneste, kan ikke begrunnes i hverken det ene eller det andre.

For under ett år siden ble satsene til forenklede forelegg økt betraktelig, og blant annet doblet for bruk av håndholdt mobiltelefon. Forslaget var ute på høring. En av effektene skulle være en inntekt på 50 millioner kroner.

Nå, under ett år senere, kommer det en ny økning hvor summen går fra 5000 til 7450 kroner. Har det vært noen forskning på om forrige runde virket? Det nærmeste jeg har funnet, er en uttalelse fra politiet til NRK om at den forrige økningen ikke hjalp, og at vi måtte høyere opp. Altså; mer av det som ikke virker.

Går i en stor felle

Politiet får for tiden noen rapp på fingrene fordi man i sin iver etter å hindre personer i å begynne med narkotika, har gått litt langt. Målet helliger ikke alltid middelet.

Jeg mener at vi i trafikkarbeidet helt klart har gått i en minst like stor felle. Man går ut med en svær håv og fanger mange som overhodet ikke hadde potensiale i seg til å lage en trafikkulykke.

Hva er tallene vi jobber mot? Da jeg ble ansatt i politiet ble det drept cirka 450 personer i trafikken hvert år. I fjor var det under 90. Det til tross for at det i 1990 var 1,6 millioner biler og at det nå er 2,8 millioner. Vi kan også kjøre i 110 km/t nå, mot maks 90 km/t den gang.

Hva er det vi vet har endret seg? Jo, bilene har blitt mye tryggere. Vi har fått bedre sikkerhetsutstyr som virker når vi krasjer, men det er ikke hele svaret. Vi krasjer nemlig mye sjeldnere. Og dette til tross for at vi har fått mobiltelefoner, store dataskjermer og høyere fartsgrense.

I tillegg til bedre og tryggere kjøretøyer, har veiene blitt mye tryggere. Og en av nøklene det pekes på, er adskilte felt, gjerne med midtdelere.

Hva vet vi om ulykkene da? At ¼ involverer rus. Tungtransport var involvert i 130 dødsulykker fra 2014-2018. Si at vi har 100 dødsulykker i året, så er rus involvert i 25 av dem og tungtransport i 30. Så har vi de som selv velger å kjøre i fjellveggen. Vi har noen som sovner. Og vi har vær og føreforhold som gjør at man sklir av veien. Da er det ikke mye igjen som kan fanges opp av 250.000 ATK-bilder.

Ja, for hvor setter vi inn støtet? Det er bestemt at antall ATK-saker skal økes til 250.000. Når man vet at forelegg i snitt er på 3400 kroner, så vil det si en inntekt på 850 millioner!

Kan det virkelig rettferdiggjøres at vi skal «skattlegge» så mange som i praksis ikke har tatt noen risiko? For det er ikke der risikoen ligger.

Når vi først er inne på urettferdig belastning; hvorfor i all verden skal ungdom belastes med dobbelt med prikker? En ting er at det bryter med rettsprinsipper om likebehandling, men det bryter også med statistikken. Det er voksne menn mellom 45 og 55 år som er verst. Men det er vel også de som lager reglene.

Tilpasses etter forholdene

Det står ikke i politiloven at tjenesteoppdragets mål skal søkes nådd gjennom forelegg og inndragning. Det står i § 6 at tjenesteoppdragets mål skal søkes nådd gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel, eller ved iverksettelse av forebyggende tiltak.

Den gang vi tok førerkortet lærte vi noen viktige «se-regler»: Se langt fram – beveg blikket – få oversikt – bli sett og forstått – se alltid etter en løsning/utvei. Det står ikke «se alltid på speedometeret».

Se på våre egne innsatsledere som ofte kjører alene. Med to samband, telefon og minst to skjermer med GPS om innkommende oppdrag. Er de involvert i mange uhell? Nei. Fordi de tilpasser oppmerksomheten etter forholdene. Ikke nødvendigvis fartsgrensen.

Det kjøres utallige kilometer med utrykning i dette landet. Selv om det er en seiglivet myte, er ikke det det farligste vi gjør. Langt derifra. De fleste andre politioppdrag ligger foran på skadestatistikken.

Med andre ord er det faktisk ikke så farlig å kjøre fortere enn fartsgrensen, så lenge man er tilstrekkelig oppmerksom og tilpasser hastigheten etter forholdene.

Som politi må du vite at fartsgrenser ikke er naturlover. Nå ble det nettopp lov å kjøre 20 km/t fortere med tilhenger. Fordi det ikke lenger er farlig? Nei – fordi det ikke har vært spesielt farlig noen gang. Men dersom du laster tilhengeren feil, derimot…

Ikke si at en regel er en regel. Når Statens vegvesen med ujevne mellomrom setter nye kriterier for fartsgrenser, som for eksempel 60-sone utenfor tettbygd strøk, blir ikke de gamle skiltene nødvendigvis skiftet ut.

Da må du som politi bruke noe av det du lærte gjennom tre år på Politihøgskolen, nemlig refleksjon og skjønn. Hva oppnår jeg ved å ha en kontroll her?

Sett i gang forskning

Jeg vil utfordre Politidirektoratet til å reflektere over en av politiets verdier: Vær modig. Legg kontrollkartet oppå kartet med ulykkesstatistikk, og vis oss det.

Igjen viser jeg til §6: Svakere midler skal være forsøkt, det skal stå i forhold til situasjonens alvor, om må være nødvendig.

Sett i gang forskning på hvilke konsekvenser det får for samfunnet å inndra over 12.000 førerkort i året fra folk som stort sett har et plettfritt rulleblad.

Dere trenger ikke forske på hva det gjør med tilliten til politiet.

Det gir innbyggerundersøkelsen oss svar på.

Den gikk ned med 7,3 prosent blant de som har vært i kontakt med politiet. I løpet av ett år…