KRONIKK
Manglende fokus på operative krav ved opptaket til Politihøgskolen
Egnethetsvurderingen i PHS-opptaket mangler relevans for politiutdanningen og egnethet for yrkesutførelsen etter endt utdanning.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
I en pressemelding kommer det frem at det i år er 10,7 søkere per studieplass ved Politihøgskolen (PHS). Dette er et rekordhøyt antall. Egnede utvelgelsesmetoder som finner de rette politistudentene er derfor av stor viktighet. Imidlertid er det nå påfallende lite fokus på operative krav i opptaket.
Det er forståelig at fysiske tester utgår i opptaket på grunn av pandemien. Imidlertid var det med overraskelse jeg leste at Politihøgskolen ikke vil gjennomføre fysisk tester i etterkant for de som får studieplass i år. Dette til tross for at god fysisk form er en betingelse for å kunne utføre spennet i tjenestehandlinger, noe PF-leder Sigve Bolstad blant annet påpeker.
Uviljen til å teste fysiske krav i etterkant kan tolkes som et besynderlig manglende fokus på operative krav. Jeg ønsker å formidle her at den samme mangelen dessverre er å se i vurderingen av den psykologiske egnetheten.
LES OGSÅ: PHS avlyser igjen fysiske tester i opptaket: - Smittesituasjonen i Norge er alvorlig
Endret i god tro
Jeg har tidligere dokumentert at resultater fra metodene som brukes for å vurdere egnethet – psykologiske tester (pc-tester), intervju og gruppeøvelse – ikke viser noen sammenheng med prestasjoner i kommende teori- og praksisfag, samt hvordan studentene blir vurdert i praksisåret. Med andre ord evner ikke metodene å identifisere hverken sterke eller svake politistudenter. Metodene klarer heller ikke å peke på hvem som ikke består skikkethetsvurderingen eller som ikke klarer å gjennomføre studiet på normert tid.
Egnethetsvurderingen mangler med andre ord relevans for politiutdanningen, herunder den operative opplæringen i studiet. Som en følge av dette kan metodene heller ikke sies å være relevante for egnethet i yrkesutførelsen etter endt utdanning.
Egnethetsvurderingen har tapt politiets egenart, og det synes som om barnet har blitt kastet ut med badevannet.
I opptaket må du først bestå egnethetsvurderingen – det vil si få gode nok skårer på kompetansene som testene, intervjuet og gruppeøvelsen måler – før du konkurrerer om skoleplass basert på dine karakterer fra videregående skole. Gitt at du har skikketheten i orden med tanke på personellsikkerhet.
Selve betingelsen for å komme inn i konkurransen blir da vilkårlig siden metodene som utgjør vurderingen av din egnethet ikke er tilpasset det som møter deg senere i studiet. På grunn av denne vilkårligheten kan PHS gå glipp av gode kandidater (de som reelt sett er egnet, men som stryker på egnethetsvurderingen). I verste fall får PHS inn studenter som ikke er egnet (de som reelt sett er uegnet, men som består egnethetsvurderingen).
Private rekrutteringsfirmaer leies inn ved PHS for å designe egnethetsvurderingen. Årsaken til outsourcingen har en historie. Kort fortalt var det slik at tidligere vurderte en opptaksnemd uavhengig av eksterne rekrutteringsfirmaer egnethet hos søkerne. Denne modellen ble imidlertid kritisert for å lene seg for mye på subjektive vurderinger av søkerne, og det var ingen tydelighet på hva egnethet egentlig innebar.
I god tro ble derfor opptaksnemdas arbeidsmåter endret til strukturert rekrutteringsmetodikk i tråd med generell personalforskning for å unngå overdrevent bruk av skjønn. Derav inntoget av rekrutteringsfirmaer som kan levere generell forskningsbasert utvelgelsesmetodikk.
Pendelens svingning
Ideen om å forskningsforankre egnethetsvurderingen var god, men pendelen har svingt for langt til generelle utvelgelsesmetoder. Egnethetsvurderingen har tapt politiets egenart, og det synes som om barnet har blitt kastet ut med badevannet. Det hjelper ikke å navngi kompetansene som skal vurderes med politifaglig schwung (for eksempel handlekraft og modenhet) når selve metodene for å måle kompetansene har manglende relevans til operativ opplæring.
I og med det til syvende og sist selekteres på videregående skolekarakterer er det neppe teoriforståelsen hos studentene som er hovedutfordringen. Derimot er det å sikre at studentene håndterer en operativ opplæring for svakt til stede, og spesielt nå som fysiske tester heller ikke inngår i opptaket.
For å sikre et økt fokus på operative krav blir det viktig at politifaglige kommer mer på rekrutteringsbanen og hevder sin egenart i studentopptaket.
Studentene kommer fort nok i situasjoner hvor de møter skyggesider av samfunnet. Stress skal mestres og krevende publikumstyper håndteres allerede i praksisåret B2. Mye praktisk skal også læres i B1 og B3. Korte psykologiske tester, samt intervju og gruppeøvelse over to timer er en fattigslig tidsbruk for å kartlegge operativ egnethet.
For å sikre et økt fokus på operative krav blir det viktig at politifaglige kommer mer på rekrutteringsbanen og hevder sin egenart i studentopptaket. Konkret kunne eksempelvis gruppeøvelsen vært byttet ut med en simuleringsøvelse av en politioperativ hendelse. Her kunne blant annet nyanser i kandidatenes potensial for handlekraft og modenhet blitt observert på en god måte. Inspirasjon kan hentes fra Forsvarets seleksjonsøvelser i felt, hvor det er selvsagt at erfarne operatører er med på å designe innholdet.
Pendelen kan slik sett stilles mer på midten. Vi trenger ikke et militarisert politi, men heller ikke et akademisert. Opptaket til grunnutdanningen må gjenspeile dette.
LES OGSÅ: - Politiet går glipp av gode kandidater slik opptaket gjennomføres i dag
