Praksis i mindre alvorlige narkotikasaker

Politiets fellesforbund og Politijuristene har uttrykt at deres medlemmer opplever usikkerhet om enkelte grensespørsmål knyttet til den praktiske håndhevingen av mindre alvorlige narkotikasaker. Dette tar vi som øverste ledere av politi og påtalemyndighet på alvor.

Det er vår oppgave å bidra til at tjenestepersoner i våre etater er trygge i tjenesteutøvelsen, blant annet gjennom å gi nødvendige avklaringer om hvilke saker som skal prioriteres, og sikre opplæring.

Politidirektøren har ansvar for styring, faglig ledelse, oppfølging og utvikling av politietaten. Riksadvokaten har det overordnede ansvar for straffesaksbehandlingen, noe som blant annet innebærer et ansvar for å definere den til enhver tid gjeldende norm om hvilke krav som skal stilles til etterforskningen både generelt og i den enkelte sak.

Riksadvokaten har som overordnet påtalemyndighet instruksjons-, direktiv- og revisjonsmyndighet på dette området. Innenfor straffesaksbehandlingen har politidirektøren det øverste ansvar for at normer, krav, mål og prioriteringer gitt av riksadvokaten blir realisert på en mest mulig hensiktsmessig måte gjennom ressursallokering, organisering og kompetansehevende tiltak.

Det skal ikke være tvil om at politi og påtalemyndighet til enhver tid følger opp de lover som er vedtatt av Stortinget og utviklingen av rettspraksis.

Tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker

Riksadvokaten ga i brev av 9. april 2021 presiserende direktiver knyttet til påtalemyndighetens legalitetskontroll med tvangsmiddelbruk – relevant etterforskingsformål og forholdsmessighet – særlig om ransaking i narkotikasaker.

Riksadvokaten påla statsadvokatene å gjennomføre en undersøkelse av tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Totalt ble 925 saker undersøkt fra tre gitte uker før riksadvokatens brev av 9. april 2021.

Rapporten som oppsummerte funnene ble publisert 14. februar 2022. Undersøkelsen viste at det materielle kravet om skjellig grunn til mistanke i all hovedsak var oppfylt i sakene der det var foretatt ransaking og kroppslig undersøkelse.

Samtidig avdekket undersøkelsen avvik rundt anvendelsen av regelverket for når politiet kan beslutte ransaking på egen hånd uten å kontakte påtalemyndigheten i politiet, og kravet til forholdsmessighet ved kroppslige undersøkelser.

Funnene viser at vi som etat må ha større oppmerksomhet om rekkevidden av politiets kompetanse til å forfølge på ferske spor, større bevissthet om kravet til relevant etterforskningsformål og ikke minst det grunnleggende kravet om at all tvangsmiddelbruk må være forholdsmessig.

Tvangsmiddelbruk er inngripende overfor den som utsettes for det. Det er alltid alvorlig når det skjer feil på dette området. Dette må vi som har det øverste ansvaret for politiets bruk av tvangsmidler ta det fulle ansvar for.

For å sikre at direktivene i riksadvokatens brev av 9. april 2021 ble fulgt, gjennomgikk Politidirektoratet politiets rutiner på området. Politidistriktene ble pålagt å gjennomgå sine rutiner for å sikre etterlevelse, herunder at påtalejuristenes legalitetskontroll er effektiv og reell.

Det ble videre nedsatt en gruppe, ledet av påtalemyndigheten i politiet, som utarbeidet nye retningslinjer for politiets ransaking i narkotikasaker og det ble distribuert et nytt opplæringsmateriale for politiets tvangsmiddelbruk i narkotikasaker.

Politidirektoratet har videre påsett at Politihøgskolen har gjennomgått sine fagplaner som tilbys der og konstatert at undervisningen er i samsvar med riksadvokatens føringer.

Påtalemyndigheten og politietaten arbeider i fellesskap med nødvendige korrigerende tiltak for å følge opp de avvikene som ble identifisert. Riksadvokatembetet har igangsatt en etterlevelseskontroll hvor saker etter 9. april 2021 gjennomgås.

Statsadvokatene har frist til riksadvokaten 1. september 2022. Deretter vil Riksadvokatembetet utarbeide en ny nasjonal rapport.

Rusavhengiges befatning med narkotika til eget bruk

Riksadvokaten har i brev av 13. mai 2022 gitt retningslinjer for politiets behandling av saker som gjelder rusavhengige personers befatning med narkotika til eget bruk. Bakgrunnen er tre avgjørelser avsagt av Høyesterett den 8. april 2022. Dommene får betydning både for straffeutmåling, vurderingen av forholdsmessighet ved bruk av tvangsmidler og anmeldelsespraksis for rusavhengige.

Det er viktig at påtalemyndigheten i politiet holder seg oppdatert om den rettsutvikling som nå skjer, og bidrar til å formidle de praktiske konsekvensene av denne ut i etaten. Operative mannskaper må på sin side være i tett dialog med påtalemyndigheten i politiet.

Riksadvokatembetet og Politidirektoratet samarbeider om å implementere disse praksisendringene i politi og påtalemyndighet. Vi er i løpende dialog for å se nærmere på behovet for nødvendig opplæring og formidling av generelle regler, som for en del er – og må være – skjønnsmessige.

Hvordan reglene skal anvendes i de mange ulike enkelttilfellene politiet møter, kan kreve vanskelige konkrete vurderinger, og lar seg ikke fullt ut avklare på forhånd.

Dette har også en side til hvilke typer narkotikalovbrudd som skal prioriteres. Riksadvokatembetet vil ta initiativ til en workshop for etaten om gjeldende lovbestemmelser, ny rettspraksis, samt riksadvokatens direktiver, og konsekvenser for rettshåndhevelsen.