Relasjonsbasert ledelse treffer politiets førstelinje

SYNSPUNKT: De ser selvsagt betydningen av flere aspekter ved ledelse. Ofte nevnes mål, planlegging, strategi, ressurser, organisering og koordinering av innsats, situasjonsbestemt ledelse, situasjonsforståelse og beslutningsfatning. Det siste mener professor Maria Haberfeld (2013) er kjernen i politiledelse.

Operasjonsledere, innsatsledere og aksjonsledere, alle operative politiledere, kopler selvsagt ledelse til konkret oppdragsløsning og samhandling med politipersonell, overordnede og eksterne samarbeidspartnere. Min venn, innsatslederen, ga noen gode og forstandige innspill. Samtalen var interessant. Han satte i gang videre fundering hos meg.

Ledelse er en relasjon

Noen dager før samtalen fikk jeg en ny bok fra to av mine faglige helter, Kouzes og Posner. Den har tittelen «Everyday People, Extraordinary Leadership (2021). De er begge professorer med fire tiår i sin faglige bagasje.

De hevder i bokas første kapitel, «Leadership is not a position», at ledere i formelle posisjoner er ledere, men at de ikke er de eneste. Det kjenner vi alle til.

På side 3 har de følgende overskrift: «Leadership is a relationship». De viser til en global studie de har gjort. Den omfatter rundt 35.000 mennesker som svarte på spørsmålet om hvem som var deres rollemodeller i ledelse.

Svarene viste at respondentene valgte rollemodeller som var eller hadde vært nær dem. De mest valgte var familiemedlemmer, lærere, trenere, nærmeste leder og kolleger. Respondentene understreket at ledelse er en relasjon.

Forfatterne skriver: «Leadership is a relationship between those who aspire to lead and those who choose to follow.»

Dette mener de er korrekt, uansett om det er snakk om en én-til-én eller én-til-flere-relasjon.

Hvis man skal være en leder som medarbeiderne ønsker å følge, må det være en menneskelig relasjon, noe som binder sammen leder og medarbeidere. Det er kvaliteten ved relasjonen som i det lange løp avgjør om medarbeiderne vil følge ledere eller ikke.

Så konkluderer de med at for å kunne lede effektivt, må man forstå den underliggende dynamikken i leder-medarbeider-relasjonen. Dette er svært viktig, poengterer de.

Noen refleksjoner rundt relasjonsbasert ledelse

Dette er enkelt og klart formulert, og samtidig helt grunnleggende. I relasjonen ligger blant annet tillit, legitimitet, samhold, makt, påvirkning og om man vil følge lederen frivillig. Videre samarbeid, veiledning, læring, koalisjoner, uenighet og konflikter, men også tilhørighet, trivsel og utvikling.

Mange forskere understreker kompleksiteten som ligger i begrepet og fenomenet ledelse. Jeg reflekterer over forskningen om tilnærming til ledelse der vi kjenner tre hovedkategorier: oppgave-, relasjon- eller menneske-tilnærming. Og til slutt endringstilnærming.

Politiet og måloppnåelse

For politifolk og politiledere er løsning av oppdraget overordnet og selvsagt. Oppgaver skal løses, og mål skal nås. Det er en kulturell verdi og norm som er blitt integrert. Den er så selvfølgelig at den ikke knyttes eksplisitt til ledelse, tror jeg.

Jeg tror videre at om jeg hadde tatt en ny samtale med min venn, innsatslederen, ville han vært enig. Kanskje ville han minnet meg om at inntrykket av ledere og deres lederskap skapes både av deres kompetanse, deres evne til å løse oppgaver og den relasjonen de skaper til kolleger og medarbeidere.

Jeg tror også han ville ha minnet meg om at ledelse handler om å løse oppdraget og å ta vare på folkene sine. Han har bakgrunn fra Forsvaret.

Ledelse = praksisorienterte interaksjoner?

Det Kouzes & Posner skriver, er gjenkjennelig. Det er noe grunnleggende og allment i ledelse, også politiledelse.

Kanskje det treffer særlig godt i førstelinjen? Kanskje dette er noe politifolk og politiledere ubevisst har skjønt?

Kanskje er det slik at politifolk og flertallet av politiledere betrakter ledelse som praksisorienterte interaksjoner og prosesser med relasjoner som en grunnleggende faktor?

Eller kanskje er relasjonsbasert ledelse en slags klangbunn for de fleste ledere uansett rolle og virksomhet?

Kronikken har tidligere vært publisert hos Dagens Perspektiv.