I går startet politiets uavhengige varslingsombud opp, som har som hovedoppgave å undersøke interne varslingsaker på arbeidsgivers vegne. 

Videre skal det avklare om det foreligger kritikkverdige forhold, og på denne også måten bidra til økt tillit, forbedring og læring i etat, heter det i ombudets mandat. 

I forrige uke ble det kjent at det er jusprofessor Markus Hoel Lie, som skal lede politiets nye varslingsombud.

Han takket ja til jobben allerede for et halvt år siden, da Justisdepartementet spurte.

– Når man skulle ha et uavhengig varslingsombud, der leder ifølge mandatet skulle komme fra akademia eller ha annen juridisk erfaring, så tenker jeg det ligger litt i professorrollen å påta seg det. Det er en tillitserklæring å få jobben, sier Hoel Lie.

Meningsfullt

Han trekker frem Politiets Fellesforbunds (PF) vedtaket fra 2016, der de ikke anbefaler politiansatte å varsle.

– Det å være med på å kunne få politiansatte til å varsle, synes jeg er meningsfullt. Det er og meningsfullt å få et politi som ikke begår lovbrudd, regelbrudd eller andre kritikkverdige forhold, fortsetter han.

Jusprofessoren trekker frem at noe av det viktigste som kjennetegner Norge, nettopp er det at man har tillit til forvaltningen og politiet.

– Og da er man avhengig av at kritikkverdige forhold både avsløres, rettes opp i og at man har systemer for dette. Det er helt grunnleggende for rettsstater, som kjennetegnes av at også politiet må følge lover og regler, fortsetter jusprofessoren.

Bør varsle

Han legger til at ombudets jobb er å behandle varsler fra politiansatte på det de mener er kritikkverdige forhold.

– Også skal vi følge opp og gjøre undersøkelser. Om det foreligger kritikkverdige forhold så skal vi rapportere om det tilbake til politiet, sånn at man kan endre og forbedre seg. Vi skal ta hensyn til både varsler og de som er omvarslet, og etatens interesser, sier han.

Hoel Lie legger til at det er flere interesser i spill her.

– Det som er viktig å få frem for oss i ombudet er at politiansatte som opplever kritikkverdige forhold bør varsle. Det er viktig læring i det, som samfunnet og politietaten er avhengig av.

God kompetanse

Han trekker frem at sekretariatet er lagt til Statens sivilrettsforvaltning.

– De har god kompetanse på å drive sekretariatsarbeid, håndheve lover og regler knyttet til anonymitet. Jeg kan stå inne for å si at det er helt trygt å varsle. Det er lagt mye arbeid i at dette skal bli et varslingsinstitutt, som følger alle lover og regler. Politiansatte skal være trygge på at man ikke skal få represalier mot seg fordi at de varsler, fortsetter han.

– Du har bakgrunn fra avtalerett, obligasjonsrett, erstatningsrett og forvaltningsrett - en litt annen bakgrunn enn arbeidsrett, hva tenker du om det?

– Jeg må sette meg inn i den delen som handler om arbeidsrett og varsling, og må gå til det med ydmykhet. Jeg må bygge på det som jeg kan fra før og hente inn kompetanse og lære meg det som jeg ikke kan. Så har vi et veldig dyktig sekretariat som er bemannet med to flink jurister, som vil stå for det daglige arbeidet, svarer han.

Varsling=avviksmelding

Jusprofessoren trekker også frem de øvrige medlemmene i ombudet, som består av et hovedverneombud, en psykolog, en tjenesteleder og en lagdommer.

– Vi har en bred sammensetting, så dette tror jeg vil gå fint, fortsetter han.

– Det er også mange politiansatte som mener politiet er preget av en fryktkultur og ikke tør å si ifra, hvordan ser du på dette?

– Varsling er egentlig en slags avviksmelding, som man skal gi uansett hvor man jobber. På mange arbeidsplasser er det kanskje mer uproblematisk å si ifra enn i politiet. Politiet har en hierarkisk struktur der man må følge kommandolinjen. Det ligger i politioppgavenes natur at det må være sånn, men det gjør at det kanskje også kan bli vanskelig å si ifra oppover i systemet.

Han legger til:

– Ideelt sett skal de som er over deg ha de beste forutsetningene for å ta de beste avgjørelsene, og har de ikke det, så burde de ikke være der. Men det er ikke alltid at den over deg tar de riktig beslutningene og da må man si ifra om det, avslutter han.

 Bør bli positivt tilskudd

Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund (PF), sier det er viktig at ombudet spiller den rollen det er tiltenkt å ha.

– Det er viktig for oss at dette ombudet blir et positivt tilskudd som både blir opplevd og oppfattet på en positiv måte i politietaten, sier han.

Videre legger han til at PF er veldig glade for at de har fått på plass et uavhengig varslingsombud for politietaten.

– Vi har jobbet for dette veldig lenge, fortsetter han.

Er ikke forsvarlig å varsle

Hjortland trekker frem PFs vedtak der de ikke anbefaler sine medlemmer å varsle.

– Dette har sammenheng med de erfaringene vi har gjort. Der vi ser at det ikke er forsvarlig å varsle i politiet, hverken for varslere og omvarslede, som rett og slett blir syke av sakene og måten sakene blir behandlet på i politietaten, fortsetter Hjortland.

Han legger til at det PFs erfaring har vist er at det er nødvendig med et uavhengig ombud som på en habil og tillitsfull måte kan undersøke varlingssakene.

– Derfor er vi veldig glad for at Justisdepartementet har tatt dette på alvor, og vi får opprettet et uavhengig ombud. I tillegg til at de skal håndtere de mest alvorlige varslingssakene, er det også viktig at ombudet skal ha en rådgivende og kompetansehevende rolle om varsling generelt i politietaten, sier han videre.

En vei å gå

Men det er fortsatt en vei å gå før PF vil anbefale sine medlemmer å varsle, og fortsatt skal de aller fleste varslingssakene håndteres i etaten.

– Dette er et arbeid som er pågående der vi sammen med arbeidsgiver, de andre fagforeningene og verneombudet, jobber for å bedre saksbehandlingen av varslingssaker i politietaten, og herunder varslingsrutinene våre.

– Det er et vedtak som vi fortløpende vil evaluere og vurdere. Det er ingenting vi ønsker mer enn å snu det vedtaket, så forhåpentligvis vil dette ombudet og endret praksis og rutiner internt i politiet kunne medvirke til at vi til slutt kan fjerne vedtaket, avslutter han.