«Politiet ønsker og trenger langsiktighet og forutsigbarhet. Nå kan de endelig få det.»

1981 var året da Ronald Reagan ble president, Gro Harlem Brundtland ble statsminister og Diana ble prinsesse. Det var året da Britney Spears og Zlatan kom til verden, og året da moren til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl begynte i første klasse på barneskolen.

Det var også året da norske politikere sist gang definerte hvordan de ønsket at politiet skulle være.

Snart 43 år har gått siden Politirolleutvalget presenterte svaret, som kom i form av politiets ti grunnprinsipper. Her ble det slått fast at polititjenestepersoner skal være generalister, at politiet skal være desentralisert og integrert i lokalsamfunnet, mens forebygging skal være politiets hovedstrategi.

Mye – veldig mye – har skjedd i verden og i politiet siden sist gang politikerne virkelig satte seg fore å beskrive hvordan de ønsket at norsk politi skulle virke i samspill med samfunnet de er satt til å beskytte. 

Likevel ligger grunnprinsippene der fortsatt, i hvert fall i teorien, og de er mer enn overmodne for en revidering.

Det er derfor veldig gledelig – og på høy, høy tid – at et samlet storting har kommet til enighet om å be regjeringen opprette et nytt politirolleutvalg. Målet med utvalget er å på nytt definere hva politiets rolle er og skal være, og se på hvilke oppgaver politiet skal og ikke skal gjøre.

Viktigst av alt: Disse definisjonene skal være bredt, politisk forankret. Det er godt nytt for en etat som i altfor mange år har vært preget av skiftende politiske retningsendringer, revirkamper og symbolpolitikk.

Det finnes mange eksempler på hva som kan skje når politikerne ikke evner å løfte blikket og samles om hvilken retning de ønsker at politiet skal gå i. Opptaket til Politihøgskolen går i bølger, tjenestesteder blir nedlagt og gjenoppstår, og den økonomiske uforutsigbarheten er skremmende. For å nevne noe. 

Det er i det hele tatt vanskelig å jobbe strategisk og langsiktig uten en felles situasjonsforståelse.

Heldigvis virker det nå som at alvoret og bekymringene er i ferd med å synke inn, og at politidirektøren og politiets fagforeninger har blitt lyttet til. At et samlet storting også ber regjeringen legge til rette for flerårige planer for politiet, er en sterk indikator på at det nå er både politisk vilje og evne til å ta nødvendige grep.

Politiet ønsker og trenger langsiktighet og forutsigbarhet, og stortingspolitikernes enighet er et kjærkomment første skritt på veien mot en ny hverdag for de som styrer etaten.

Nå er det opp til regjeringen å ikke skusle bort muligheten.