Resultatet av reformen er at politidistriktene blir kjipe. De oppfattes som gniene av ansatte, som får store omveltninger i både jobb og privatliv

I denne utgaven skriver vi om operasjonslederne Asgeir og Jan-Olav som flyttet sammen i politimesterboligen i Kirkenes. Ikke fordi de akutt ble spesielt glade i hverandre, men fordi jobben de hadde på operasjonssentralen i Hammerfest ble flyttet 480 kilometer lenger øst.

Det var for langt til å dagpendle, og de måtte avveie om de skulle tilbringe mest tid med familie og venner, eller å følge jobben.

Vi gir honnør til politimesteren i Finnmark for å bidra til å finne en fleksibel løsning, som gjør at lang reisevei og behov for ekstra pendlerbolig blir mindre økonomisk belastende for politifolkene.

Den samme fleksibilitet får ikke operasjonslederne som må flytte jobbsted fra Drammen til Tønsberg.

De som søkte stilling på den nye operasjonssentralen og fikk jobben, fikk overraskende vite at de ikke fikk dekke reisekostnadene på samme linje som de som fikk rett og plikt til de samme jobbene.

«Det fremmer ikke akkurat motivasjonen til ansatte som vurderer å søke på stillinger når man samtidig mister rettighetene etter omstillingsavtalen», skrev operasjonslederne Christian Gulli, Truls Fjeld og Rune Hundshamar i et leserinnlegg i forrige utgave av Politiforum.

Politiets Fellesforbund har lenge argumentert for at det fra politisk hold må komme en økonomi på bordet som skal «smøre» nærpolitireformen. En viktig forutsetning for å lykkes med den politiske målsettingen med reformen.

Men det har begynt å tikke inn meldinger til denne redaksjonen om at politidistriktene får store krav til innsparinger. Resultatet blir at politidistriktene blir kjipe. De blir gjerrige. De holder tilbake, og de oppfattes som gniene av ansatte, som får store omveltninger i både jobb og privatliv som følge av reformen.

Politiet som arbeidsgiver kan av flere nå oppfattes som mer opptatt av å spare penger, enn å sørge for at de som faktisk gjør politijobben trives med sin nye arbeidssituasjon.

Politifagforeningen legger merke til rause avlønninger og vakttillegg i sentral ledelse, og hadde ønsket at dette ble gjort gjeldende også for politifolk ute på asfalten. Men viljen til å trekke frem økonomiske insentiver for å få reformarbeidet til å lykkes, ser ut til helt å mangle fra både Politidirektoratet og enkelte politimestere. Trolig fordi at kontoen er tom. Det er ikke råd til lovede stillinger. Det er ikke råd til å opptre annet enn gjerrig. Når krybben er tom, bites hestene.

Partiene som vant stortingsvalget har lovet satsing på utstyr og ansatte. Men det holder ikke med enkelte punktmarkeringer.

Skal regjeringen lykkes med Nærpolitireformen, må løftene om økonomisk styrking av politiet virkelig bli synlig på 2018 budsjettet, slik at arbeidsgiver kan ivareta de ansatte.