Legalisering er ikke veien å gå
Når vi tar advarslene fra politiet i Colorado med i betraktning, og studerer den urovekkende utviklingen i delstatens kriminalstatistikk, er det vanskelig å se gode grunner for å legalisere cannabis også i Norge.
Publisert
Ingen temaer skaper så mye debatt på Politiforum.no som spørsmålet om legalisering eller avkriminalisering av cannabis. Tilhengerne og motstanderne av en mer liberal narkotikalovgivning står ofte steilt på to fronter. Tonen kan være uforsonlig.
I vår reportasje fra Colorado, USA i denne utgaven, forteller politiet selv hvordan legaliseringen av cannabis i 2013 har påvirket arbeidshverdagen deres. Det er ikke lystig lesing. Spådommene om en enklere og bedre hverdag har blitt gjort til skamme.
Mer organisert kriminalitet, økt narkotikasmugling over delstatsgrensene, flere beslaglagte marihuanaplanter, flere selvmord og flere trafikkdødsfall knyttet til marihuanabruk er blant utviklingstrekkene politiet knytter til legaliseringen.
Anbefalingen fra politifolkene vi snakker med til norske myndigheter er klar: Tenk dere om både to og tre ganger før dere vurderer å legalisere cannabis.
Det kommer heller ikke til å skje her til lands med det første. Heldigvis, kan vi legge til.
Anbefalingen fra de amerikanske politi-folkene til norske myndigheter er klar: Tenk dere om både to og tre ganger før dere vurderer å legalisere cannabis.
Når vi tar advarslene fra politifolkene i Colorado med i betraktning, og studerer den urovekkende utviklingen i delstatens kriminalstatistikk, er det vanskelig å se gode grunner for å legalisere cannabis også i Norge.
Hva så med det andre alternativet, avkriminalisering? I dag kommer regjeringens Rusreformutvalg med sin utredning, hvor de skal foreslå en modell for å overføre «ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk […] fra justissektoren til helsetjenesten».
Utredningen og det videre arbeidet vil sannsynligvis bunne ut i en form for hel eller delvis avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til eget bruk.
Vi stiller oss bak målsettingen om at rusmisbrukere bør møtes med helsehjelp framfor straffeforfølgelse. Vår erfaring er også at dette er en erkjennelse politietaten i stor grad har gjort allerede. Det er ikke de slitne rusmisbrukerne som er målet, men bakmennene og den organiserte kriminaliteten som gjør store penger på ulovlig salg og import av narkotika.
Straffeforfølgelse av ungdom er heller ikke en god, første innfallsvinkel. Samtidig kan det være uklokt å frata politiet dagens sanksjonsmuligheter overfor personer som bruker narkotika. At en ungdom tas med narkotika kan gjøre at politiet avdekker et større miljø og føre til at bakmenn blir tatt.
Selv om straffeforfølgelse ikke bør være første utvei, kan riset bak speilet også være forebyggende. Når noe er ulovlig, virker dette preventivt og holdningsskapende. Derfor synes vi det er klokt at regjeringen i sitt mandat til Rusreformutvalget er tydelige på at politiet fortsatt skal kunne ilegge sanksjoner, men at hovedmålet er en human rusomsorg.
Selv om straffe-forfølgelse ikke bør være første utvei, kan riset bak speilet også være forebyggende. Når noe er ulovlig, virker dette preventivt og holdnings-skapende.
Uansett hva Rusreformutvalget legger fram, vil det ikke være et forslag som begge sider kan stille seg bak. I rusdebatten finnes det ingen enkle løsninger.
Vi håper og tror imidlertid at vi får en grundig og faglig begrunnet utredning, som også tar i betraktning hvilke konsekvenser forslagene vil kunne få for politiet, også på lang sikt.
Og ikke minst ønsker vi oss en saklig og sivilisert debatt når utredningen er på bordet.
LES OGSÅ: To sider av debatten
