Hva er galt med det som virker?
Å legge ned politiposten på Holmlia for å spare penger, kan vise seg å bli en kostbar besparelse.
Politiposten på Holmlia, nærpolitiet for nær 40.000 Oslo-beboere, ble i desember lagt ned etter 33 års drift. Posten hadde over tid blitt svekket med stadige nedbemanninger, og sto til slutt delvis stengt. Vi er kjent med at selve nedleggelsen var kontroversiell innad i politiet, og at politimester Sjøvold sågar ble advart av egne ansatte på sjefsnivå mot å legge ned politiposten.
Men Sjøvold ønsket å erstatte politiposten med en mobil politipost fra Manglerud. Overfor Politiforum sier kilder at nedleggelsen av posten ble beskrevet som en symbolhandling overfor Politidirektoratet, for å synliggjøre at Oslo-politiet var villige til å kutte utgifter.
Og en symbolhandling var det jo. Politiposten kostet politiet en kvart million kroner i året. Av et budsjett på 3,1 milliarder, er det nærmest å regne som en dråpe i havet.
Vi tror dette fort kan vise seg å bli en kostbar besparelse. To skyteepisoder og en alvorlig knivstikking på et halvt år, gjør at innbyggerne på Holmlia roper etter tilstedeværende politi. De føler seg utrygge.
Politikere og politiet svarte med ekstrabevilgninger, økt patruljering og tilstedeværelse fra den mobile politiposten. Ti nye forebyggere skal nå ansettes. De skal ha sin base på Manglerud politistasjon, en mil og 15 minutters kjøring unna.
Vi har tidligere – og vil fortsatt – sterkt advare mot å bygge ned nærpolitiet, og slik utradere den detaljerte lokalkunnskapen blant politifolk. Enten det skjer i små kommuner eller store byer.
Relasjoner mellom politi og innbyggerne tar tid å bygge opp. Tilfeldige patruljer som kommer utenfra, kjenner ikke innbyggerne, og innbyggerne kjenner ikke dem – slik flere advarer mot i hovedsaken i dette bladet.
Politifolk som kjenner ungdommen godt, trenger ikke drive målrettet personkontroll med stans og ID-kontroll. For ungdom som står ved veiskillet mellom den smale sti eller en mer broket og tvilsom levevei, kan gjentatte tilfeldige kontroller som oppfattes urimelig, være dyttet i feil retning.
To skyteepisoder og en alvorlig knivstikking på et halvt år, gjør at innbyggerne på Holmlia roper etter tilstedeværende politi
Ole Martin Morvedt
Vi har langt mer tro på politirollen politipensjonist John T. Vee sto for som lokalpoliti på Holmlia. Det er imponerende å lese hvordan hans ettermæle beskrives av tidligere og nåværende innbyggere på Holmlia. Det er åpenbart at Vee gjennom 25 år ved politiposten har bidratt til at mange ungdommer ikke har havnet på skråplanet.
Hvor mye penger dette har spart samfunnet, kan vi bare spekulere i.
Oslo-politiet mener dette er en avleggs måte å drive forebyggende politiarbeid på. Nå skal politiposten bli mobil. Vi sier som Vee, at vi håper det ligger politifaglige argumenter bak – men informasjonen fra våre kilder peker også i andre retninger.
Fortsatt har vi til gode å høre ansvarlige for politireformen forklare hvorfor de endrer på det som var vellykket. På Holmlia forsvinner mye av lokalkunnskapen og nærheten med politiposten. Det samme ser vi landet over. Lokalkjent politi skal bort. Inn kommer travle patruljer som har kjørt langt for å komme til unnsetning.
Personlige relasjoner og lokalkunnskap er ikke lenger noe verdt. Det ikke til å fatte.