Budsjettallene ingen snakker om
Når politidistriktene så skal taregninga, har de ikke dekning påkonto. De har rett og slett ikke fåttnok penger til å betale for alt de fikkbeskjed om å kjøpe.
Publisert
Du trenger ikke være økonom for å forstå at 13,8 milliarder kroner er mye penger. Det er den summen de 12 politidistriktene har til rådighet i 2020.
Og det er nesten fem milliarder kroner mer enn politidistriktene ble tilgodesett med i det siste statsbudsjettet til Stoltenberg-regjeringen. Med dette tallgrunnlaget, er det ikke rart den ene justisministeren etter den andre har omtalt politiet som «budsjettvinnere» de siste sju årene. Og det er i og for seg korrekt. Pengesekken har vokst.
Likevel ser vi hvordan landets politimestre for hvert år som går blir stadig mer bekymret for den økonomiske situasjonen. I Politiforums kartlegging ser vi at det i de aller fleste politidistriktene uttrykkes bekymring for hvordan de skal klare å gå i null.
Det er åpenbart en stor pedagogisk utfordring å forklare hvordan det kan ha seg at politidistriktene, som har fått økt budsjettrammene sine med over 50 prosent de siste sju årene, likevel har for lite penger.
LES OGSÅ: Stramt budsjett for politidistriktene
Svaret ligger i tallene som ingen justisministre er interessert i å snakke om: Nemlig utgiftene og effektiviseringskravene de har pålagt politidistriktene.
Det er selvfølgelig ikke slik at politidistriktene bare har fått fem milliarder inn på bok til fri disposisjon. Hvert år har Justisdepartementet lagt ved en omfattende handleliste som styrer hva pengene skal brukes til: Nyansettelser, økte pensjonsutgifter, barnehus, lønns og prisvekst, mer IP-trening, uttransporteringer – lista over pålagte utgifter er lang. Og for hver utgift øker sluttsummen på kassalappen.
Når politidistriktene så skal ta regninga, har de ikke dekning på konto. De har rett og slett ikke fått nok penger til å betale for alt de fikk beskjed om å kjøpe. Det høres spinnvilt ut. Og for å forstå dette fullt ut, er det en stor fordel å være økonom. Innbakt i politidistriktenes budsjetter er det siden 2013 nemlig lagt inn effektiviseringstiltak med en kostnad på nærmere én milliard kroner.
Det er ikke feil å se etter måter å jobbe smartere og mer effektivt på. Heller ikke for politiet. Men det burde også være åpenbart at det er uklokt å pålegge store kutt samtidig som politiet går gjennom den største og mest omveltende reformen i etatens historie. Signalene fra politidistriktene tyder på at smertegrensa nå er nådd. Det bør være et sterkt signal om at tiden for de store effektiviseringskuttene nå må være over for politiets del.
La nå politidistriktene få arbeidsro og rammevilkår til å lykkes fullt ut med sine kjerneoppgaver: Å håndheve lov og orden og sørge for befolkningens trygghet.
