Rykk tilbake til start

Alle som har spilt Monopol, vet at veien rundt spillebrettet kan være lang og krevende. Spesielt når spillet drar seg til, og motstandernes bygningsmasse hoper seg opp.

Et hotell i Prinsens gate, tre hus på Slemdal og noen skarve brakker i Ullevål Hageby kan være nok til å knekke økonomien. Når du endelig vakler over startfeltet, hjelper det lite å få noen ferske sedler i neven.

Skaden er allerede skjedd. Når du begynner på en ny runde, har du enda mindre penger enn da du startet den forrige.

Slik er det også for politidistriktene, som etter en 12 år lang reise endelig ser ut til å nå målet om 2 politi per 1000 innbyggere. Det vil sensommerens voldsomme og kostbare ansettelsesprosesser sørge for.

La det være klart: Politiet trenger alle disse nyansatte. Oppbemanningen til 2 per 1000 er riktig og viktig. Men prosessen som nå er igangsatt er under enhver kritikk. At regjeringen ikke kom til å akseptere noe annet enn at 2 per 1000-målet blir nådd, er ingen overraskelse. Om det har en håndfull justisministre – og endog Erna selv – vært svært tydelige på. Prestisjen har blitt for stor, spesielt med et valgår på trappene, til å godta selv en liten forsinkelse.

Som Politiforum avslørte, ble dette tydelig da Politidirektoratet gjorde helomvending etter et møte med Justisdepartementet. Fra å anslå at politiet ikke kom til å nå 2 per 1000-målet før utgangen av året, slo politidirektøren fast bare dager senere at målet «må» nås. Det er ikke vanskelig å skjønne at departementet satte hardt mot hardt og krevde at målet skulle nås. Koste hva det koste vil.

Kravet er selvsagt ikke helt urimelig, all den tid politiet over mange år har blitt tilført store midler, dels for å nå 2 per 1000-målet. At politiet er en budsjettvinner er også mantraet som politisk ledelse ikke virker å kunne gjenta for ofte.

Det snakkes imidlertid mindre om at politidistriktenes budsjetter de siste årene samtidig har fått skrelt bort nærmere en milliard kroner gjennom regjeringens pågående effektiviseringsreform (ABE-reformen). Formuleringene om at dette er noe politiet bare må håndtere, er en arrogant ignorering av reelle bekymringer om bunnskrapte bankkontoer ute i etaten.

For disse budsjettkuttene har gjort at politidistriktene har slitt økonomisk i flere år allerede. De attraktive gatene de har landet på, har de ikke hatt råd til å kjøpe. Pengene strekker ikke til. Nå sier regjeringen at politidistriktene må bruke penger de ikke har.

I Monopol-terminologi er disse masseansettelsene som at den minst bemidlede spilleren snubler innom både Ullevål Hageby og Rådhusplassen med hotell. Økonomisk er det en krise.

Overfor Politiforum oppgir halvparten av politidistriktene at masseansettelsene bidrar til at de samlet styrer mot et overforbruk på 300 millioner kroner i 2021. Blant distriktene som ikke har svart, er både Oslo og Øst politidistrikt. Summen kan med andre ord fort bli langt høyere.

Vi frykter for hva dette vil ha å si for polititjenesten i årene som kommer. Politidistriktene kan ikke selge hus eller pantsette gater for å dekke inn overforbruket. Håpet er at de lander på sjansekortet som gir dem en ekstrabevilgning over statsbudsjettet. Hvis ikke, er vår spådom at vi kommer til å se en gradvis nedbemanning av politiet utover 2021. Da rykker distriktene med andre ord rett tilbake til start.

LES OGSÅ: Bjørnland: - Må ta grep for å lette situasjonen