Løsningen er ikke å svekke UP, men å styrke politidistriktene.

Nyheten kom brått på. Etter initiativ fra GDE-lederen i Nord-Troms og politimesteren i Finnmark, besluttet Politidirektoratet (POD) å midlertidig overføre Utrykningspolitiets (UP) mannskaper i Nord-Troms og Finnmark til politidistriktene i ett år.

Formålet var «å prøve ut om det er mulig å styrke vakt og beredskapsordningen i distriktet uten at den samlede trafikk- og kontrollinnsatsen svekkes», ifølge POD. UP-sjef Steven Hasseldal var åpenbart ikke imponert.

På diplomatisk vis avviste han at dette er et godt forslag. «Dette er ikke noe vi har ønsket, men vi følger lojalt opp», sa Hasseldal til Politiforum.no. Det skulle vise seg at dette ikke var noe Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) ønsket heller.

En knapp uke senere satte statsråden foten ned og utsatte forsøket på ubestemt tid. Mæland ønsker ingen prøveprosjekter i denne skalaen i forkant av den lenge varslede stortingsmeldingen om politiet.

Mælands beslutning er klok, og den bør gjøres permanent. 

Prøveprosjektet bør legges i skuffen, sammen med særorgansutredningen
fra 2017 hvor UP ble foreslått nedlagt. Politiet og innbyggerne trenger et velfungerende UP. Norge er et av de to tryggeste landene for trafikanter i Europa. Det er selvsagt ikke ene og alene Utrykningspolitiets fortjeneste. Som politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark så riktig påpeker overfor Politiforum, handler trafikksikkerhet også om trafikkultur, tilstanden på bilparken og kvaliteten på veiene.

Det er imidlertid farlig å undervurdere den forebyggende effekten av et velfungerende trafikkpoliti. God kultur og gode holdninger bak rattet kommer ikke av seg selv. Som annet forebyggende politiarbeid, handler det om tilstedeværelse og målrettet jobbing over tid. Der har UP spilt en nøkkelrolle.

Vissheten om at veiene patruljeres og holdes under oppsyn av polititjenestemenn hvis hovedformål er å hindre farlig og uvettig kjøring, har en oppdragende effekt på bilistene.

Vi tviler ikke på de gode intensjonene bak forslaget, som åpenbart ikke bunner i et ønske om å svekke trafikksikkerheten. Å snakke ned risikoen for at dette likevel kan få konsekvenser for trafikksikkerheten, oppleves imidlertid som naivt i det landskapet politidistriktene nå befinner seg i. Det er i dag omtrent like mange polititjenestemenn og -kvinner i politidistriktene som for ett år siden. De siste årenes bemanningsøkning har rett og slett stagnert, og dette handler om økonomi.

Sånn sett kan vi si at det er regjeringen selv som har skapt behovet for det prøveprosjektet de nå har stanset. For i en vanskelig ressurssituasjon er det naturlig nok fristende for politidistriktene å kunne ta i bruk UP-personell for å få vaktlistene til å gå opp. Men når mannskapssituasjonen allerede er stram, er det lett å nedprioritere trafikkontroller til fordel for oppdukkende oppdrag.

I noen tilfeller er det helt sikkert også en riktig prioritering. Men vi har ingen tro på at politimestrene - slik situasjonen er i dag - vil få både i pose og sekk. I valget mellom konkrete, målbare oppdrag og forebyggende arbeid, frykter vi at det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet vil lide. Ikke minst vil et slikt prøveprosjekt sette døra på gløtt for å legge ned UP i sin helhet. Som i 2017 er det en svært dårlig idé.

Vi avventer nå stortingsmeldingen om politiet med spenning. Kanskje vil vi der få signaler om hva som kommer til å skje med UP i framtiden. Vårt velmente råd er i hvert fall enkelt: Løsningen er ikke å svekke UP, men å styrke politidistriktene. 

LES OGSÅ: UP-nedleggelsen i nord er utsatt