Arven etter Auglend

Nesten 82 år har gått siden Tyskland invaderte Norge. Snart 33 år har passert siden Berlinmurens fall satte et endelig punktum for den kalde krigen. Nå banker krigsspøkelset på døra igjen.

Russlands invasjon av Ukraina har fått nordmenn til å hamstre drikkevann, tørrmat og jod-tabletter. Etterspørselen etter stormkjøkken har skutt i været. «Alle» vet nå hvor nærmeste tilfluktsrom er. Så reell er frykten for at krigen igjen kan komme til Norge.

Eksperter og politikere er imidlertid samstemte om at sannsynligheten for at nordmenn kommer til å oppleve krigshandlinger på egen jord i overskuelig framtid, er liten.

Selv om Norge deler en nesten 20 mil lang grense med Russland, er det ingenting som tilsier at russiske tanks kommer til å rulle inn i Finnmark. Likevel har noe skjedd. Krigen føles nærmere.

Kanskje skyldes det at krigen er nær. I luftlinje er det vesentlig kortere fra Oslo til Ukraina enn det er til både Spania, Italia og Hellas.

Denne nærheten har igjen aktualisert gamle problemstillinger. En av dem er hvilken rolle politiet skal ha dersom krigen rammer norsk territorium, og hvordan etaten skal forholde seg til en okkupasjonsmakt – og hvor godt forberedt politiet er på et slikt scenario.

Som Politiforum skriver i hovedsaken i dette bladet, er det stor usikkerhet knyttet til jussen rundt disse spørsmålene.

Årsaken er at dette ikke har vært en aktuell problemstilling siden avslutningen av andre verdenskrig. I dag er det beredskapsloven fra 1950 som regulerer disse spørsmålene.

Riktignok kom Politidirektoratet i 2020 med et rundskriv som definerer politiets rettslige status under en væpnet konflikt, men også dette rundskrivet støtter seg i stor grad på beredskapsloven.

Du trenger ikke være jurist for å forstå at et 72 år gammelt lovverk fort kan få utfordringer i møte med hverdagen i 2022.

Selv om krigen i Ukraina på mange måter er konvensjonell, er det mer sannsynlig at et eventuelt angrep på Norge vil komme i form av hybride hendelser eller sammensatt virkemiddelbruk.

I møte med dette er beredskapsloven skremmende utdatert. I arbeidet med denne saken, har Politiforums journalist vært i kontakt med en rekke fagpersoner med politirett som spesialfelt.

Alle peker på Ragnar L. Auglend, «politirettens far», som den mest kunnskapsrike på feltet. Den tidligere politimesteren døde i januar 2020.

Før han døde, rakk Auglend å gi ut boka «Politiet i krig og ved okkupasjon» i 2018, hvor han tok til orde for å at tiden er overmoden for å få en god og oppdatert regulering på plass.

Til tross for Politidirektoratets rundskriv, peker Politiforums kilder på at dette fortsatt er uavklart fire år senere. I lys av dette er det bekymringsfullt at mentoren på fagfeltet er en død mann.

Hvem skal ta opp arven etter Auglend?

Det er en høyaktuell problemstilling etter Russlands invasjon av Ukraina.

Mens vi venter på at noen skal plukke opp stafettpinnen, er det verdt å merke seg det Auglend skrev i boka si: «Det er for sent å ta opp og regulere slike spørsmål når situasjonen har oppstått eller er under oppseiling. »