Forstår ikke Politidirektoratets beredskapsavdeling alvoret med hybride trusler?

Det er påfallende stille fra politiets øverste ledelse på området hybride trusler. Man kan lure på om det i hele tatt fanger særlig oppmerksomhet, dette med at politiet skal ha ansvar for innbyggernes sikkerhet innenfor landegrensene.

I flere år har ulike aktører meldt om bortfall av GPSsignaler i Finnmark, nær den russiske grensen. Livsviktige GPS-signaler som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. Men problemet ser ikke ut til å nå frem til Oslo, der Politidirektoratet (POD) holder hus.

Finnmark politidistrikt har sendt sine rapporter til POD. Tre av dem i tallet. Som POD har videresendt til sikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp). Er det alt? Tilfører ikke POD noen merverdi til saken annet enn å trykke «videresend»?

Det ser heller ikke ut til at Justisdepartementet med sine to statsrådstillinger gjør så mye med saken. GPS-forstyrrelsene får bare fortsette uten tydelige, norske reaksjoner.

I januar leverte Finnmark politidistrikt en rapport etter en omfattende gransking av bortfallet av GPS-signalene. Konklusjonen er klar: Sporene peker østover mot vår store russiske nabo. På grensa stopper imidlertid politiets mulighet til å drive etterforskning. Andre makters handlinger rettet mot Norge, er ikke et politiansvar. Forsvarets Etterretningstjeneste følger helt sikkert med, men de sier så lite. Og PST er tause.

Politiloven bestemmer at politiet har et samfunnsansvar for trygghet og sikkerhet. Hva gjør POD for å sette politidistriktene i stand til å håndtere slike hendelser? Dette handler ikke bare om bortfall av GPS-signaler.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er befriende tydelig når han karakteriserer strømmen av flere tusen asylsøkere over Storskog i 2015 som en hybrid hendelse. Altså en villet handling fra russisk side. Selv om russiske myndigheter protesterer.

Der Diesen er klar, er POD tilsvarende uklar, og vil ikke svare på om de vurderer asylstrømmen i 2015 som en del av hybride hendelser i Norge. Forstår de det ikke? Norsk utenrikspolitikk overfor Russland er på mange måter todelt. På øverste nivå gjennomfører Norge sanksjoner mot Russland som følge av invasjonen på Krim-halvøya.

På lokalt nivå, i grensenære områder i Finnmark, forsøker man på begge sider av grensen å få handel, reiser og næringsliv til å fungere til beste for norske og russiske innbyggere. Helt tilbake til Pomorhandelen har det vært livlig handel mellom befolkningen i Finnmark og Russland. De lokale båndene er sterke, og ble ytterligere forsterket da russiske styrker i 1944 hjalp til med frigjøringen av Finnmark.

Det er årsaken til at Russlands utenriksminister Sergej Lavrov til høsten deltar på 75-års jubileet for den russiske frigjøringen av Finnmark. Naboforholdet mellom Russland og Norge i nord, er i utgangspunktet godt. Det burde ikke Lavrov ødelegge ved å vise muskler overfor lokalbefolkningen i Finnmark. Han må få stanset russisk jamming av GPS-signalene før det medfører tap av norske liv.

Vi mener den kyniske bruken av fortvilte asylsøkere i storpolitikken, passer dårlig for ellers gode naboer. Vi vet at våre naboer i øst har både muskler og teknologi til å gjøre livet surt på norsk side av grensen, uten å utløse en NATO-reaksjon.

Norske myndigheter ser ikke ut til å forstå at unnfallenhet i å adressere de russiske øverste myndighetene oppfattes som en svakhet. Det bereder grunnen for nye uklare hybride hendelser. Derfor må POD i langt større grad komme på banen, og tydelig beskrive for politiske myndigheter hvem som står bak hendelsene, slik at regjeringen blir tilstrekkelig opplyst for å kunne ivareta norske innbyggeres sikkerhet. I tillegg må POD må ta initiativ overfor politidistriktene, slik at de settes i stand til å gjenkjenne og håndtere slike
hendelser.