Respektløshetens pris

Tenk deg at du er på jobb. Det er en helt vanlig dag og du utfører dagligdagse arbeidsoppgaver. Plutselig, og uten forvarsel, dukker flere og flere personer opp, og begynner å protestere høylytt.

Før du vet ordet av det, er du omringet av en menneskemengde som med truende adferd og skjellsord forsøker å forhindre deg fra å gjøre jobben din.

Dette er en opplevelse de færreste av oss – heldigvis – kjenner seg igjen i. For enkelte tjenestepersoner i Oslo politidistrikt, oppstår imidlertid slike hendelser med en foruroligende hyppighet.

Fenomenet «flokking», som du kan lese om på Politiforum.no, handler om det som framstår som en organisert og målrettet forstyrrelse av politiets arbeid, gjennom tallmessig overlegenhet, verbal – og noen ganger fysisk – forulemping.

Skjellsord og truende oppførsel bidrar til å eskalere situasjoner som i utgangspunktet var rutinepregede. Politifolk er godt trente på å håndtere slike omstillinger.

Like fullt vil en slik provokasjon kunne få den konsekvensen at tjenestepersonene ser seg nødt til å ta et ekstra steg oppover på maktpyramiden.

Det kan igjen trigge ytterligere eskalering, og gjøre situasjonen så uholdbar at polititjenestepersonene er nødt til å trekke seg ut. Slik lykkes folkemengden med å stanse politiets arbeid.

Dypest sett handler dette om manglende respekt for politiets samfunnsrolle og samfunnsoppdrag. Det er urovekkende.

Et velfungerende demokrati er avhengig av at befolkningen har en grunnleggende respekt for og tillit til etablerte samfunnsstrukturer. Det betyr ikke at man stilltiende skal akseptere alle politiske beslutninger eller unnlate å stille spørsmål ved hvordan politiansatte forvalter rollen, makten og ansvaret sitt.

At befolkningen skal kunne utfordre autoriteter og forvente respekt tilbake fra makthavere og maktutøvere, er også en del av et velfungerende demokrati. Undergraving av politiets arbeid, er ikke det.

Derfor er fenomener som flokking, og et økende antall tilfeller av vold og trusler mot politiansatte, en alvorlig utvikling som må tas på alvor.

I det perspektivet framstår det også underlig at Ytringsfrihetskommisjonen foreslår å heve terskelen for hva det er straffbart å si til offentlige tjenestemenn – herunder politiansatte – gjennom en justering av straffeloven §§ 156 og 256.

Som politiadvokat Kai Spurkland så korrekt påpeker, handler det ikke bare om hva som blir sagt, men om sammenhengen ytringen kommer i og hvordan den blir framsatt. Det er en vesentlig dimensjon i de vurderingene polititjenestepersoner gjør før de går til anmeldelse.

Å signalisere at det er greit med enda grovere språkbruk mot politifolk som gjør jobben sin, mener vi er helt feil vei å gå. Vi tror ikke det vil bidra til å styrke den nødvendige, gjensidige respekten mellom politiet og befolkningen.

Det oppnås best gjennom sivilisert dialog og meningsutveksling, ikke skjellsord og trusler