Tillitskrise på verst tenkelig tidspunkt

Politiet er avhengig av tillit fra publikum. Men politiet er også avhengig av tillit fra sine egne ansatte. 

Tillit til at arbeidsgiver tilbyr gode rammevilkår, et forsvarlig arbeidsmiljø og nødvendig støtte når du trenger det som mest. Tillit til at du som arbeidstaker blir hørt og tatt på alvor – også når det du har på hjertet kanskje ikke er det toppledelsen helst vil høre.

Som spørreundersøkelsen Politiforum presenterer viser, er dette en tillit mange politiansatte ikke lenger har.

Resultatene tegner istedenfor et bilde av en etat hvor ansatte vegrer seg fra å snakke fritt, opplever liten støtte fra toppledelsen, og er fortvilte over hvordan økende arbeidsbelastning og manglende ressurser påvirker hverdagen og helsa.

Funnene er, for å bruke et kjent uttrykk, «skakende». For i fravær av tillit, blomstrer misnøye, mistillit og demotivasjon. Det er problemer innad i politiet – og timingen kunne knapt vært verre.

Fire og et halvt år etter at Benedicte Bjørnland tiltrådte som politidirektør, er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa snudd på hodet. Pandemien, krigen og klimakrisen har, parallelt med økende sosial uro og eskalerende levekostnader, framtvunget en nødvendig debatt om politiets rolle.

Denne utviklingen vil, slik Totalforsvarskommisjonen uttrykker det, stille «økte krav til politiets endringstakt i årene fremover». 

De neste årene kommer til med andre ord til å bli krevende for ansatte i etaten på alle nivåer. Da er det svært alvorlig om politiet opplever ressurslekkasje i form av intern uenighet, splittelse og oppsigelser.

Vi er ikke der enda, men når nesten 1500 ansatte sier de har vurdert å slutte i politiet, begynner situasjonen å bli kritisk.

I den brytningstiden vi nå befinner oss i, trenger samfunnet en velfungerende politietat mer enn noen gang. Da er det tvingende nødvendig at toppledelsen i politiet – med det mener vi politidirektøren og politimestrene med sine respektive ledergrupper – tar tak i problemene som Politiforums spørreundersøkelse avdekker. Ikke minst på grunn av det enkelte omtaler som et unikt «mulighetsrom» for politiet.

Totalberedskapskommisjonen peker på behovet for langsiktig styring og en tydeliggjøring av ambisjonsnivået for politiet. I potten ligger økt satsing og mer ressurser, dersom toppledelsen og fagforeningene i politiet spiller kortene sine riktig.

Da er det lurt å unngå svarteper i form av en tillitskrise fra egne ansatte.

En organisasjon av politiets karakter og størrelse vil aldri være helt fri for intern konflikt og uenighet. Det er heller ikke ønskelig. Konstruktiv meningsbrytning og åpen diskusjon gjør politiet bedre. Det bidrar til at både toppledelsen og fotfolket trekker i samme retning, og er omforent om et felles mål – som «ett politi».

Men det fordrer at de ansatte har tillit til at det faktisk er høyt under taket, og at det er rom for å si det de mener uten frykt for sanksjoner. 

Der er ikke politiet i dag.