Slik ivaretar politiet sine egne etter leirskredet

–Jeg er takknemlig for den innsatsen alle våre mannskaper har gjort døgnet rundt, med et klart hode, et varmt hjerte og sterke hender, sa politimester Ida Melbo Øystese i Øst politidistrikt den 5. januar.

Alt håp var da ute etter å finne overlevende etter kvikkleirskredet som i romjulen rammet boligfeltet på Ask i Gjerdrum kommune på Romerike. Da hadde nødetatene jobbet på spreng med å lete etter overlevende siden operasjonssentralen fikk inn de første meldingene om skredet natt til 30. desember i fjor.

I redningsaksjonens startfase gjorde faren for nye ras at det kun var mulig å ta seg inn med helikopter, noe som gjorde redningsarbeidet svært krevende. I et forsøk på å få overblikk, ble derfor mannskaper plassert på hustak i deler av rasområdet. Også droner med termisk optikk ble tatt i bruk for å søke etter liv. Totalt ble 15 personer hentet ut med helikopter fra rasområdet.

Senere gikk bakkemannskaper inn med hunder for å lete i områder hvor det var mulig å tenke seg at noen kunne overleve. Ti mennesker er bekreftet omkommet og en av dem er i skrivende stund fortsatt savnet etter raset, som var 300 meter bredt og 700 meter langt. Skredet tok med seg 9 bygninger og 31 boenheter. Flere hundre personer ble evakuert.

Parallelt med at redningsarbeidet pågikk for fullt, ble det besluttet å iverksette en rekke HMS-tiltak for de politiansatte.

– Politimesteren er veldig tydelig på at vi skal ivareta våre ansatte og spesielt når det skjer alvorlige hendelser, forteller HMS-rådgiver Gry Mossikhuset i Øst politidistrikt.

Oppsøkte politifolk

Hun legger til at politiet fortsatt har en litt tøff kultur.

– Vi har en tradisjon for å gjennomføre oppdraget, og så glemmer vi våre egne. Man tenker litt sånn at er du politi, så må du tåle såpass. Men vi skal ta på alvor at vi er 24/7-mennesker: Du er på jobb og du har fritid. Vi skal sikre at våre medarbeidere har en trygg arbeidssituasjon til tross for at oppdrag og arbeidsoppgaver kan innebære risiko, belastninger og sterke sanseinntrykk. Dette handler om mental beredskap, også for å tåle å stå i den jobben vi gjør over tid, sier hun.

Det Mossikhuset gjorde i samarbeid med hovedverneombudets vara, Marianne Kjølstad Andersen og KSO-koordinator Jon Inge Grødtlien, er helt unikt i politisammenheng. De ansatte ble tilbudt noen å snakke med før, under eller etter jobb.

– Det er helt nytt, og har aldri blitt gjort før, men det var vellykket. Det vi konkret gjorde var å etablere et kollegastøtte-KO (KSO-KO) som ble bemannet av kollegastøtter på Kulturhuset i Ask. Dette var i samme lokaler som innsatsleder-KO (ILKO) og kriseledelsen til kommunen satt. Hit kom redningsmannskapet for å varme seg, ta pauser og spise. Kollegastøttene drev også oppsøkende virksomhet, og kontaktet folk de så var fra politiet og andre personer i redningsarbeidet, sier hun.

Mossikhuset sier Øst politidistrikt ser dette som en viktig del av det systematiske HMS-arbeidet. De jobber nå for å få nyvinningen KSO-KO til å bli en naturlig del av større oppdrag fremover.

– Kollegastøttene var også til tider med på innsatslederens møter. De fortalte hvorfor de var der, samt fikk innblikk i hvordan mannskapene jobbet og dermed innsikt i behov for oppfølging. Viktig var også at vi samarbeidet med brann og redning, og var enige om å etablere tilbudet med KSO-KO sammen for nødetatene. De løser og trener oppgaver sammen og da må vi også ha kapasitet til å ta vare på mannskapet sammen, i hvert fall når det er krise og et stort behov for oppfølging og ivaretakelse. KSO-KO var operativt så lenge innstaslederne var der, fortsetter hun.

Mossikhuset har orientert om HMS-arbeidet på et HMS-ledermøte i Politidirektoratet (POD), for å dele erfaringene med de andre politidistriktene.

– HMS-seksjonen og hovedverneombudet i POD er svært positive til å bidra med at nyvinningen kan få samme interesse og systematikk i de øvrige politidistriktene, sier hun.

Øst politidistrikt er også invitert til HAMU-møte for å dele HMS-erfaringen med utvalget.

– Vi jobber nå med at en helt naturlig del av arbeidshverdagen i politiet skal være å debrife og ha støttesamtaler. Innsatsledere og patruljen har rutiner på dette, men det er like aktuelt for krimteknikere, ansatte på operasjonssentralen, etterforskere og de fleste profesjoner i etaten, sier Mossikhuset.

Hun understreker at selv om kanskje ikke alle har behov for debrifing, så har alle uansett noe de kan tilføre felleskapet av egne ferske og tidligere erfaringer.

– Det er alltid noe å ta tak i eller nye teknikker å lære. Det er alltid godt å sette seg ned både taktisk og psykologisk å tenke gjennom det som har skjedd. Hva gjør dette her med deg? fortsetter HMS-rådgiveren.

Ny erfaring var også kriseteamet til bedriftshelsetjenesten som raskt ble koblet på, og som var tilgjengelig på døgnbemannet telefon.

Brukte ny instruks

I oktober i fjor ferdigstilte Øst politidistrikt en ny instruks som går på oppfølging av ansatte etter alvorlige hendelser. Rutinen ble en mal for HMS-arbeidet under skredet.

Under arbeidet med leirraset, sendte Mossikhuset derfor ut en e-post til cirka 270 mellomledere i Øst politidistrikt. Her minnet hun om personalleders ansvar ved å følge opp egne ansatte som var aktive i Gjerdrum-saken.

– Personaloppfølging er personalleders ansvar, og vi ville sikre at de ansatte ble fulgt opp aktivt. Hver eneste ansatt skulle føle at de ble fulgt opp av lederne sine, sier Mossikhuset.

Dette skal bidra til å gjøre personalleder og medarbeider gode i samspill. Som det nest største politidistriktet, må de være forberedt på alvorlige og store hendelser til enhver tid, fortsetter hun.

– Det betyr at vi skal ha gode HMS-rutiner for oppfølging av ansatte. Bare i fjor sommer hadde vi flere store og alvorlige saker på rad. Det var flere drap og det var PLIVO. Det er de samme ansatte på operasjonssentralen og politifolka som skal gå inn og håndtere de store hendelsene. Da må vi sikre og ivareta HMS for hver enkelt, og sikre at de ansatte er trygge på at de blir tatt vare på. De ansatte skal vite hva de kan forvente av HMS-tiltak. Kollegastøtteordningen er en helt unik ordning i politi- og lensmannsetaten som vi er stolt av. Bedriftshelsetjenesten er også en viktig samarbeidspartner i HMS-arbeid, fortsetter hun.

Nettopp fordi Øst får så store hendelser, må de være ekstra gode på å ivareta og holde mannskapet friske, både fysisk og psykisk, sier Mossikhuset.

– KSO-KO er nybrottsarbeid. Det og den systematiske personaloppfølgingen av ansatte under og etter store hendelser skal sikres, sier hun.

Hun roser også stabssjef Jan Eivind Myklatun for å ha fokus på HMS og ivaretagelse av ansatte undervis i oppdrag når stab er satt.

Gode tilbakemeldinger

Vara hovedverneombudet i Øst politidistrikt, Marianne Kjølstad Andersen, har fått tilbakemeldinger fra politiansatte som sier at de har blir fulgt opp godt.

– Ansatte i politiet er ikke mer enn vanlige mennesker. Det er viktig at de får oppfølging av både lederen sin og av andre profesjonelle fagmiljøer. Sånn at ryggsekken aldri skal bli for full. Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra de ulike miljøene om at det er jobbes veldig bra med å ivareta medarbeiderne, forteller hun.

Andersen understreker at det er viktig å huske på at også politiansatte reagerer forskjellig.

– Det er like viktig å ivareta de politiansatte som stod ved veisperringene ved skredet, som de som var mer operative i skredgropa, etterforskerne og de ansatte som var på evakueringssentrene. Alle biter setter spor, fortsetter hun.

Andersen viser til at instruksen for oppfølging av medarbeidere etter alvorlige hendelser har blitt fulgt. Også hun trekker også frem at stabssjef Myklatun ser viktigheten av at vernetjenesten er med og bidrar aktivt inn i stab.

– Det er bra, og noe vi er utrolig glade for. Når man er med i stab så får man en helhetlig oversikt over hendelsen. Det gjør at vi fra vernetjenesten lettere kan bidra aktivt og med fokus på de rette momentene i HMS. Vi gir innspill om alt fra smittevernutstyr og smitte- vernregler, oppfølging av medarbeidere, bespisning, utstyr, og HMS-aspektet i selve oppdraget, avslutter hun.

Får skryt

Hovedverneombud Audun Buseth i politi- og lensmannsetaten sier denne hendelsen er en alvorlig påminnelse om hvilke utfordringer politiet må være forberedt å løse, under svært vanskelige forhold og i samarbeid med andre redningsetater og frivillige. Det er en hendelse som setter politiet som organisasjon, samvirket med andre og den enkelte medarbeider på prøve.

– Behovet for akutt innsats for å hjelpe må vurderes opp mot risiko for innsatsstyrker og borgere. Aktørene i redningsaksjonen virker å ha gjort gode vurderinger og samhandlet godt. Den løpende informasjon som ble gitt av stødige representanter fra politiet og andre etater skaper tiltro til arbeidet ble gjennomført, sier han.

Buseth understreker at politiets HMS- tiltak må fungere i normal drift og ved kriseledelse.

– Vernetjenesten har en viktig rolle for å medvirke og bidra, og ha et ekstra fokus på arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Det er spesielt viktig i slike akutte og komplekse hendelser. Det er gledelig å se hvordan samarbeidet mellom politiets kriseledelse har involvert og samarbeidet med HMS-funksjonen og vernetjenesten i denne saken. God samhandling i stab har bidratt til god oppfølging av politiets personell med støtte fra bedriftshelsetjenesten og kollegastøtter, fortsetter Buseth.

Han sier det er positivt i en umenneskelig tragedie som dette, å se at samarbeidet fungerer godt, og at de forskjellige HMS-funksjonene bidrar i oppdragsløsningen.

– En stor takk til alle som gjorde en stor innsats. Det er tillitsvekkende å se slikt samarbeid i praksis. Jeg er spesielt glad for å se at HMS-leder og vara hovedverneombud har bidratt til dette sammen med den øvrige kriseledelsen i Øst politidistrikt, fortsetter Buseth.

Han avslutter med å understreke viktigheten av beredskapsplaner og praksis som sikrer praktisk HMS og samarbeid med vernetjenesten ved kritiske hendelser.

– Det er da systemet virkelig settes på prøve, sier han.

LES OGSÅ: Nytt kompetansesenter skal gi bedre beredskap