Reagerer på at politifolk sorterer post: – Regjeringen svikter politiet

− Det er uhørt, utbryter Vågslid, når Politiforum forteller at politiet i har begynt å bruke politiutdannet personell til jobber som sivilt ansatte i politiet før jobbet med.

Politiforum har tidligere dokumentert at politidistrikt nå bruker politiutdannet personell som arrestforvarere, og nå som ren kontorstøtte. Dette er en markert dreining fra 2009, da tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) fikk daværende regjering med på å finansiere 460 sivile stillinger til å avhjelpe politimangelen som da rådet.

På den fikk etaten forståelse på øverste politisk nivå om at det var lurt å bruke politifolk til å fange tyver, mens sivilt ansatte kunne bidra med verdifull avlastning på administrative områder. Resultatet var mer politifolk ut i gatene og inn i etterforsking.

Nå signaliserer distriktene at de opplever et voldsomt kjør om å nå målet om to politifolk per tusen innbyggere, som regjeringen og flertallet på Stortinget satt seg om mål. Målet med forliket om reformen på Stortinget var mer politikraft, men flere steder rapporteres det om at målet om to per tusen virker mot sin hensikt.

– Hele poenget med et mål om to per tusen er å få mer politikraft ut, Det blir for kreativt av politiet å sette politifolk i sivile stillinger og til administrasjon, og påstå at det blir mer politikraft av det. Regjeringen må sørge for å legge til rette for at politiutdannede blir ansatt i politioperative stillinger. Da er en viktig start å sørge for at forliket holdes og at det bevilges mer penger til distriktene.

– Budsjettet betyr store kutt

I trontaledebatten i begynnelsen av oktober sa Vågslid at det regjeringen nå gjør, strider mot forliket om nærpolitireformen som Arbeiderpartiet sluttet opp om i Stortinget i 2015.

− Intensjonene i forliket er langt på vei brutt. Arbeiderpartiet kan ikke stå inne for gjennomføringen og resultatene vi nå ser. Sentrale punkt om lokale prosesser og lokal forankring er ikke fulgt. Produksjonsnedgangen i politiet er et signal om at politiet ikke er satt i stand til å gjøre det vi forventer av dem og at reformen sluker ressurser. Vi var enige om at reformen ikke skulle være en sparereform, men reformen er klart underfinansiert, sier Vågslid. 

Hun mener regjeringen med forslaget til statsbudsjett legger opp til kutt i distriktenes driftsbudsjetter

– Dersom dette budsjettforslaget vedtas, blir det ytterligere store kutt som distriktene må dekke inn for 2019. Jeg forstår reaksjonene til alle tillitsvalgtorganisasjonene i politiet, som sier at dette betyr en nedbemanning.

Vågslid forteller hun har blitt kontaktet av politiansatte som forteller at de nye opprettede fellestjenestene i politiet har trukket med seg mange ansatte som jobber med kontorstøtte.

− Men behovet for kontorstøtte lokalt blir jo ikke borte, slik Politiforum nå rapporterer fra Lørenskog, sier Vågslid, som mener det å telle politifolk med kontorstøtteoppgaver som en del av to per tusen målet blir å lure seg selv, og ikke minst innbyggerne.

– Jeg kan ikke med min beste velvilje forstå at dette er fornuftig bruk av politikraften, sier Vågslid.

Hun er bekymret når hun hører politiansatte og tillitsvalgte forteller om knallharde prioriteringer, og sier at partiet ikke kan akseptere at politiet ikke bare prioriteter bort mindre alvorlige saker, men også prioriterer bort alvorlige saker.

Uten ambisjoner

Som tidligere lensmann Bjørn Bratteng fortalte på forrige side, har politiet i Øst et påtaledirektiv som åpner for å henlegge saker selv om det er navngitte gjerningsmenn. Det gir ikke mening for Vågslid.

− Regjeringen har underfinansiert politiet og politireformen. Ap foreslo i fjor å øke politibudsjettet med over 200 millioner uten at regjeringen lyttet. Nå viser anslagene at distriktene har et merforbruk på 200 millioner kroner. Det ser ut til å kunne doble seg neste år, dersom budsjettet som er lagt fram blir vedtatt. Vi kan ikke ut fra det forvente at politiet skal levere på sitt samfunnsoppdrag, og hjelpe befolkningen som har blitt rammet av kriminalitet. Det går ut over trygghetsfølelsen til innbyggerne, og det gjør noe med tilliten til politiet. Vi ønsker ikke at mer og mer skal gli inn i det vi stille skal akseptere som hverdagskriminalitet. Folk flest vil ikke forstå at deres sak ikke blir etterforsket, sier Vågslid.

Hun peker på at 22. juli-kommisjonens rapport påpekte at den viktigste beredskapen er operativt politi ute i tjeneste, og sier flere ordførere der ute føler seg lurt.

– Regjeringen lovet Stortinget at de lensmannskontorene som ikke ble lagt ned, skulle styrkes. Men det vi ser, er at mange av de gjenværende kontorene er tømt, eller omdisponert til andre enn operative styrker. I praksis så ser vi kommuner som er ribbet for operativt og utrykningsklart politi. Men når ordførerne føler seg lurt, må vi si ifra.

Politiforum har gjort gjentatte forsøk på å få justisminister Tor Mikkel Wara i tale, både i forbindelse med kritikken i denne saken og i forbindelse med statsbudsjettet som ble lagt fram for et par uker siden. Verken Wara eller Justisdepartementet har villet svare på spørsmål.