DEBATTINNLEGG
Politi på krita
Det er ett stort problem. Politimestrene våre i flere politidistrikt må ansette politifolk med penger de ikke har, og gjelden øker. Politiet finansieres på krita.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
I sommer er det sendt ut klare føringer til landets politidistrikt: Målet om 2 politi per 1000 innbyggere skal innfris innen 1. desmber 2020. Politibemanningen i distriktene må opp.
Dette er etterlengtet. Vi trenger langt flere politimenn og- kvinner for å reelt styrke vårt lokale politi. Vi trenger flere folk med ulik kompetanse, også fra andre steder enn Politihøgskolen, for å møte et stadig mer komplekst og sammensatt kriminalitetsbilde.
Vi trenger dem for bedre forebygging, bedre etterforsking og en bedre lokal beredskap.
Folk over hele landet skal være like for loven, fortjener trygghet i hverdagen og et politi som er til stede der de bor. Tilstedeværelse før det skjer noe, for å forhindre at kriminalitet faktisk skjer og et politi som kommer når folk trenger dem, når noe kriminelt har skjedd.
Men det er ett stort problem. Politimestrene våre i flere politidistrikt må ansette politifolk med penger de ikke har, og gjelden øker. Politiet finansieres på krita.
Sommerens politiske føringer fra Monica Meland og Høyre-regjeringen kommer dessverre alene – uten lovnader om ressurser til å innfri målene. Tvert mot står det tydelig i politimeldingen som ble lagt frem før sommeren at «Veksten i politiets budsjetter vil ikke fortsette».
Mange i tjenesten lurer nok også på hvilken vekst de sikter til, for lokalt har man ikke merket stort til den.
Situasjonen mange politidistrikter er satt i i nå med krav uten penger, blir litt som å tisse i buksa for å holde varmen.
Situasjonen mange politidistrikter er satt i i nå med krav uten penger, blir litt som å tisse i buksa for å holde varmen. Det blir varmt nå, men så blir det mye kaldere etterpå, slik hovedtillitsvalgt for Politiets Fellesforbund i Sør-Øst politidistrikt treffende sa som en kommentar til situasjonen de nå er satt i.
LES OGSÅ: Vi ansetter folk vi ikke har råd til, og tar det på kreditt
Høyre-regjeringens, med over en håndfull justisministere fra Frp og én fra Høyre, gjennomføring av Nærpolitireformen har blitt en stor belastning for vårt politi. Selv om en del av den spisse beredskapen riktig nok er bedre i dag enn i 2013, er situasjonen for vårt lokale politi en helt annen. Dette erkjenner også regjeringen i politimeldingen, men forsøker å løpe fra ansvaret.
Driftsituasjonen for det ordinære politiarbeidet er alvorlig.
Realiteten er at politiet i dag er fjernere fra folk og nærmere sine sentraliserte enheter. Responstiden øker flere steder, ofre for kriminalitet står i lange køer på grunn av sprengt kapasitet i straffesakskjeden og kriminelle gis strafferabatter.
Realiteten er at politiet i dag er fjernere fra folk og nærmere sine sentraliserte enheter. Responstiden øker flere steder, ofre for kriminalitet står i lange køer på grunn av sprengt kapasitet i straffesakskjeden og kriminelle gis strafferabatter. Dette strider med intensjonen og målet for Nærpolitireformen.
Justisministeren må levere i høstens statsbudsjett. Inneholder ikke det et reelt løft for politiets driftsbudsjetter, kan man bare rive hele den allerede skakkjørte Nærpolitireformen i tusen biter.
Vi kan rett og slett ikke drive norsk politi på denne måten. Forskere har uttalt at dersom man drev omstilling på den måten Høyre-regjeringen gjør i en ordinær bedrift som man gjør i norsk politi, ville det ikke vært ene enste ansatt igjen. Og her snakker vi ikke om en ordinær bedrift men om vårt sivile maktapparat, våre kriminalitetsforebyggere, våre etterforskere og operative politipatruljer.
Å ansette flere folk i politiet er helt nødvendig, men det krever økte driftsbudsjetter, ikke flere kredittkort.
LES OGSÅ: Reagerer på POD-brev: - Dette blir juks med to per tusen-målet
