DEBATTINNLEGG
La oss ta tilbake lensmannsetaten!
Nå sitter det personell med tre års forskjell i pensjonsalder og kjører patrulje i samme bil, med de samme kompetansekravene og de samme belastningene. Dette må jo være et brudd på arbeidsmiljølovens krav om likebehandling?
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Lensmannsetaten har jo i praksis blitt nedlagt mange ganger. Nå er siste runde, for nå skal begrepene «Lensmann» og «Lensmannskontor» byttes ut med noe mer kjønnsnøytralt. Men en ting jeg føler meg sikker på at får bestå, er stillingskodene 1454-1462, de såkalte «lensmannskodene» med tre år høyere pensjonsalder enn tilsvarende politistillinger.
Særaldersgrensene er jo knyttet til stillinger med «tjeneste som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning». Implisitt er det å utføre politiarbeid fra et lensmannskontor mindre belastende enn om man jobber på en politistasjon.
Fram til i 1995 var lensmannsetaten en egen etat, underlagt fylkesmannen. Dette var nok grunnen til at lensmannsbetjentene hadde høyere pensjonsalder enn politibetjentene. Men i 1995 ble lensmannsetaten fullt og helt overført til politimestrene. Differansen i pensjonsalder fikk bestå.
I 1997 ble de to fagforeningene i Politi- og lensmannsetaten slått sammen. Lensmannsetatens Landslag og Politiforbundet ble slått sammen til Politiets Fellesforbund. Differansen i pensjonsalder fikk bestå.
I 2005 var tida kommet for å bytte alle titlene til tjenestemenn som jobbet på lensmannskontorer, bortsett fra selve lensmannen. Vi ble alle politibetjenter, politiførstebetjenter eller politioverbetjenter, i stedet for lensmannsbetjenter, lensmannsførstebetjenter og lensmannsfullmektiger. Differansen i pensjonsalder fikk bestå.
I 2018 fikk vi en Politireform med målsetning om likere tjenester av høyere kvalitet, der politipatruljen var en av søylene. Hverdagen ble endevendt for de fleste av oss, det var jo også en målsetning om lik organisering. Differansen i pensjonsalder fikk bestå.
I 2020 skal altså begrepene «Lensmann» og «Lensmannskontor» tas ut av bruk. Jeg regner likevel med at «lensmannskodene» med differensiert pensjonsalder får bestå.
LES OGSÅ: Hun var Norges første kvinnelige lensmann. Nå trer hun av
Vi som har jobbet i Politi- og lensmannsetaten i disse årene har opplevd en ufattelig utvikling, og det er vanskelig å forstå at våre ledere (og fagforening…) fortsatt mener at det er en mindre belastning å jobbe ved et lensmannskontor enn ved en politistasjon, og at vi derfor skal ha en høyere pensjonsalder. Dette var grovt urimelig da det ble innført, trolig en gang like etter andre verdenskrig, men det har i alle fall ikke blitt mindre urimelig de siste årene! Nå sitter det personell med tre års forskjell i pensjonsalder og kjører patrulje i samme bil, med de samme kompetansekravene og de samme belastningene. Dette må jo være et brudd på Arbeidsmiljølovens krav om likebehandling av arbeidstakere? Dette er jo politimestrene og politidirektøren sitt ansvar. Samtidig har vi i «alle år» blitt sviktet av vår egen fagforening på dette punktet.
For å synliggjøre denne problemstillingen vil jeg derfor be om at alle som sitter i en stilling med stillingskode 1454-1462 tar i bruk de gamle stillingsbetegnelsene i alle sammenhenger.
Man oppgir disse i media, i signatur på epost og i brev. Slik vil både lensmannsbetjenter, lensmannsførstebetjenter og lensmannsfullmektiger igjen bli synlige i etaten og utenfor, som en påminnelse om den grove urettferdigheten vi er utsatt for.
LES OGSÅ: Saksøkte staten: Lagmannsretten forkastet PFs anke