Lensmannen ved veis ende

På kvinnedagen den 8. mars, noen dager før koronaepidemien slo innover Norge for fullt, slapp kulturminister Abid Raja (V) nyheten: Regjeringen har fulgt opp Stortingets beslutning fra 2019 og besluttet å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler i alle statlige virksomheter. Nå skal alle kjønnsspesifi kke yrkestitler, med unntak av «jordmor», fases ut. I justissektoren gjelder dette to yrkestitler med en lang historie: Sysselmann og lensmann.

– Nå setter vi i gang, og dette skal gå raskt, sa Raja da beslutningen ble bekjentgjort.

Det er ikke klart om og i så fall hvordan koronaepidemien vil påvirke dette arbeidet. Overfor Politiforum opplyste Kulturdepartementet i mars at det ikke er fastsatt noen tidsplan for når stillingstitlene skal være endret, men at arbeidet «antageligvis vil ta hele året».

Det betyr at lensmennenes tidsalder kan være omme allerede i 2021.

Kongens mann i bygda

Norge var et helt annet land da lensmannsordningen ble innført. Vikingtiden var å regne som nær fortid, og innbyggertallet anslås å ha vært et par hundre tusen mennesker. De aller fleste menneskene bodde den gangen på en gård i en bygd.

På 1100- og 1200-tallet var landet inndelt i sysler, styrt av sysselmenn. Disse sysselmennene trengte lokale hjelpere, eller ombudsmenn, for å administrere syslene.

– Disse ombudsmennene ble i bygdene kalt lensmenn. Lensmennene skulle være forstandige bønder, som er «ættede og prøvet i bygdene for god adferd, og som vil stå almuen til ansvar efter lov og rett». Lensmannen var kongens mann i bygdene, og oftest en rik og respektert gårdeier, forteller Geir Krogh, tidligere lensmann i Ås og forfatter av boken om lensmannshistorien i Ås og Frogn. Krogh, som i fl ere år var forbundsleder i Norges Politilederlag, sier lensmennene har hatt mange gjøremål opp gjennom historien.

– I starten var hovedoppgavene innkreving av skatt og bøter, ivaretagelse av lov og orden og ledelse av leidangen (militærvesenet). Etter hvert som rettsstaten ble utviklet fi kk lensmannen ansvar for å administrere bygdetingene og veitilsynet. Lensmannen var pålagt å holde arrest og sørge for fangetransport. Lensmennene var namsmennog krevde inn penger både fra det offentlige og private. De holdt auksjoner, både frivillige og tvangsauksjoner, sier han.

I håndbok for lensmenn fra 1832 beskrives det hvordan «en lensmann alltid bør regne seg som en bygderepresentant i det distriktet han er satt til å tjene».

– Veldig synd

For bare 27 år siden, i 1993, var det 369 slike «bygderepresentanter» i Norge. I dag er det færre enn 50 igjen. En av dem er Sigrid Dahl, som har innehatt forskjellige lensmannsstillinger i Telemark siden 2010. Hun synes ikke noe om at lensmannstittelen nå er på vei ut.

– For å være helt ærlig synes jeg det er veldig synd. Jeg har alltid vært stolt av den tittelen, sier Dahl.

I dag er hun lensmann for regionene Midt- og Vest-Telemark i Sør-Øst politidistrikt.

– Dette er jo en utfasing av en tittel som har lange historiske tradisjoner i Norge. Rollen har en sterk historisk og kulturell betydning, særlig i det området jeg har ansvar for. Her er det mange små tettsteder og kommuner hvor lensmennene har en lang historikk og betydning. Det gjør meg ekstra stolt over å ha denne tittelen og representere denne lange tradisjonen, sier hun videre.

Som kvinnelig lensmann har hun fått kommentarer om jobbtittelen sin, med spørsmål om hvorfor hun ikke kaller seg «lenskvinne».

– Dette tenker jeg er feil fokus. For meg henspiller tittelen på «man», altså en kjønnsnøytral rolle. Det er innholdet som betyr noe, ikke om det er mann eller kvinne, sier hun.

Dahl, som startet som lensmann for kommunene Bø og Sauherad for 10 år siden, medgir imidlertid at innholdet i lensmannrollen har endret seg - spesielt i moderne tid.

– Det er en stor forskjell fra å ha lensmann i hver bygd til det jeg representerer, som tjenesteenhetsleder for sju kommuner i dag, sier hun.

Dahl sier hun lenge har omtalt seg selv som «utrydningstruet».

– Tittelen er i ferd med å fases ut. Her i Sør-Øst politidistrikt er det bare to lensmenn igjen; meg og Brit Fyksen på Gol. Dette handler mer om at rollen gradvis blir borte, sier hun.

Vendepunktet for lensmannrollen kom da det i 1994 ble besluttet å overføre det administrative ansvaret for lensmannen fra fylkesmannen tilpolitimesteren. Reform 2000 påvirket ikke lensmennene direkte, men i tiåret som fulgte ønsket mange politimestere å redusere antall lensmannsdistrikter.

Resultatet var at det i 2013 var 270 lensmenn igjen i Norge. Så kom den såkalte «nærpolitireformen», og da skjøt reduksjonen av lensmenn virkelig fart.

– Da jeg startet i politiet var det en lensmann og et lensmannskontor i hver kommune, sier Krogh.

– Etter reform 2000 ble det en gradvis reduksjon av antall lensmannsdistrikter, blant annet ved innføring av samarbeids- og regionordninger. Endringene i den sivile rettspleie på grunnplanet i 2005, og opprettelse av namsfogder har også redusert antall lensmenn. Etter nærpolitireformen har vi beveget oss langt vekk fra modellen med hver kommune sin lensmann, fortsetter han.

Krogh sier han har forståelse for hvorfor lensmannstittelen må endres.

– Rent rasjonelt er det nok fornuftig. Følelsesmessig, og opp mot den jobben jeg gjort opp gjennom årene, er det trist at tittelen blir borte. Selv har jeg vært stolt over å være både lensmannsbetjent, lensmannsførstebetjent og lensmann. Jeg ser tilbake på jobbene med stolthet, og opplevde at de var viktige for kommunene og lokalmiljøene vi hadde ansvar for. For mange forbindes lensmannen med noe positivt, noe lokalt. Lensmannen har opp gjennom årene vært en viktig institusjon hvor man både fikk faglige råd og hjelp når det trengtes, og som kom og ryddet opp når det var behov for det.

– Kan ikke denne rollen eller funksjonen videreføres under en annen stillingstittel?

– Det er noe av det man forsøker på i nærpolitireformen. Både gjennom å satse målbevisst på forebygging som primærstrategi, å opprette politikontakter i alle kommuner og samtidig ha flere øremerkede forebyggere, spesielt rettet mot ungdom, svarer Krogh.

Han medgir at det uten en stedlig lensmann kan være utfordrende å få koblet tilstrekkelig eierskap til kommunene og samfunnsoppdraget.

– Det kom nesten av seg selv da jeg var lensmann i Ås. Det var ikke noe tvil om hva oppdraget gikk ut på. Som lensmann måtte jeg balansere hensynet til samfunnsoppdraget som helhet opp mot politifagene. Lensmennene har representert et lavterskeltilbud for befolkningen. Det handler om eierskap til sitt lensmannsdistrikt, sier Krogh.

«Utdøende rase»

Eierskap til sitt lensmannsdistrikt kan lensmann Øyvind Verpeide si noe om. På Haram på Sunnmøre har han vært lensmann siden 2011, først i det som da het Haram lensmannsdistrikt. For to år siden ble Ørskog og Haram slått sammen til Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt.

– I den situasjonen vi er i og med den organiseringen vi har, er lensmannsdistriktene i ferd med å bli nedlagt. For min del har jeg fra 1. januar i år ikke lenger et lensmannsdistrikt å styre, som følge av kommunesammenslåing med Ålesund, sier Verpeide.

Ved årsskiftet ble Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt til et tjenestested under Ålesund politistasjon.

– Det gir ingen mening i at det fremdeles heter lensmann når man ikke har et lensmannsdistrikt. Det er et tjenestested, ikke en tjenesteenhet lenger. Da ser jeg ikke noe stort problem i at tittelen forsvinner. Vi er en «utdøende rase», sier han.

– Tenker du at innholdet i lensmannsstillingen uansett har blitt litt utvannet?

– Det er det jeg tenker. Jeg er lensmann på tiende året, og det har vært store endringer underveis. Det er ikke tvil om at vi går i takt med resten av samfunnet, med større enheter, ny lokalisering og noe sentralisering. Det er en sammenheng i dette. Ikke alt av dette er positivt, etter min mening. Det handler om kontakt med befolkningen, svarer Verpeide.

Det samme tenker hans lensmannskollega i Telemark.

– Dette er også et tegn på at politiet forsvinner fra bygdene. Tittelen «lensmann» signaliserer en nærhet til befolkningen. «Politi» oppleves kanskje fjernere. Tjenesteenhetsledere har vi rundt omkring uansett. Jeg synes det er trist om vi etter hvert ender opp med kun politistasjonsdistrikter, mener Sigrid Dahl.

Viktige lederroller

I 2017 var det, som en følge av politireformen, 50 lensmannsdistrikter og 66 politistasjonsdistrikter igjen. Senere kommunesammenslåinger - som hos Verpeide på Sunnmøre - har siden gitt en ytterligere reduksjon i antallet lensmannsdistrikter. I Øst politidistrikt, hvor Krogh jobber, er det i dag to lensmenn og sju politistasjonssjefer.

– Lensmannskontorene er sammenlignbare med de minste politistasjonene. Det gir derfor ingen mening i at du skal ha en lensmann på Jessheim og en politistasjonssjef på Gardermoen. Dette er sammenlignbare stillinger, med samme lønnsnivå, ansvar og distinksjoner, sier Krogh.

Han peker på at dette går rett inn i en pågående generell debatt om politifaglige ledere og stillingskoder.

– Allerede på 90-tallet ble benevningen av stillingskoder på betjenter og mellomledere på politistasjoner og lensmannskontor samkjørt. Det er på tide å rydde opp også i lederstillingene. Man bør benytte anledningen til å etablere en felles stillingskode for lensmann og politistasjonssjef, og det bør være et nytt navn, sier Krogh, og fortsetter:

– Når lensmannsnavnet må endres mener jeg at vi også bør endre politistasjonssjefsnavnet. Jeg håper Politidirektoratet benytter anledningen til å finne et godt, beskrivende navn for lokale politiledere. Dette er viktige lederroller i samhandlingen mellom befolkningen og politiet, understreker den tidligere lensmannen.

«Hva er en lensmann?» 

Det er det enkelte departement som selv får ansvar for å innføre kjønnsnøytrale titler i egen sektor. Justis- og beredskapsdepartementet opplyser gjennom kommunikasjonsavdelingen at det per i dag ikke er mye de kan si om det videre arbeidet.

«Justis- og beredskapsdepartementet vil involvere Politidirektoratet, og gjennom dem tjenestemannsorganisasjonene, i dette arbeidet på egnet måte. Departementet vil komme tilbake til saken», opplyser de til Politiforum.

Seksjonssjef Frode Aarum i Politidirektoratet har følgende kommentar:

– Vi har registrert kulturministerens uttalelse. Vi har foreløpig ikke satt i gang et arbeide med dette, sier han.

Statssekretær Knut Aastad Bråten i Kulturdepartementet sier til Politiforum at arbeidet med å utarbeide nye titler også skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.

– Det skal foregå i trepartssamarbeidet mellom myndighetene og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Partssamarbeidet foregår blant annet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd og i Arbeidsgruppe for likestilling i arbeidslivet, som ligger under rådet, sier Bråten.

Tidligere lensmann Krogh tror uansett tiden er moden for en endring, og illustrerer det med en historie fra da han var ny lensmann i Ås i gamle Follo politidistrikt - allerede det en del år siden.

– Alle ville jo vite hvem den nye lensmannen var. Og jeg var jo lensmann uansett, enten jeg var på kontoret, på butikken eller hjemme. På butikken hørte jeg ofte ungdommer hviske bak meg i køa; «Der er politisjefen». De hadde ikke noe forhold til lensmannen. For dem var jeg bare politisjef, sier han.

I Telemark deler lensmann Sigrid Dahl oppfatning med Krogh.

– Utviklingen går jo sin gang. Jeg husker da jeg traff en kollega for noen år siden. Han var sammen med datteren på 12-13 år og fortalte henne at jeg var lensmann i området her. Da så hun på faren og spurte: «Hva er en lensmann?»