– Et lensmanns­kontor uten en lensmann er ikke et lensmanns­kontor

– Vi mener at et lensmannskontor uten en lensmann ikke er et lensmannskontor. 

Det sier Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet, leder av Justiskomiteen på Stortinget. I går stemte Stortinget over flere forslag som gikk ut på å be regjeringen sørge for en reell styrking av lensmannskontorene, en stedlig lensmann på hvert kontor og permanent politi på Holmlia i Oslo.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet hadde behov for støtte fra Kristelig Folkeparti for å få gjennom forslagene. KrF gikk med på å be om en reell styrking av og tilstrekkelig bemanning på lensmannskontorene, men ikke på stedlig lensmann ved hvert kontor og politi til Holmlia. Dermed nøyde Stortinget seg med å vedta intensjoner, og ingen nye konkrete inngrep i reformarbeidet.

– Jeg er i utgangspunktet enig i at det er best med en lensmann på kontorene. Men jeg mener det er en politifaglig oppgave å prioritere innenfor hvert distrikt. Jeg mener det blir for detaljert, og i verste fall uklokt og dyrt å bestemme det. Og jeg mener det er godt ivaretatt gjennom å vedta at man skal styrke lensmannskontorene, sa Kjell Ingolf Ropstad fra KrF fra talerstolen.

Men Vågslid fra Arbeiderpartiet er ikke fornøyd, og mener intensjonene med Nærpolitireformen ikke blir fulgt.

– Hvis man sier at et lensmannskontor opprettholdes, kan det ikke bli en politipost. Jeg mener man i strukturendringene måtte vært klare på at enkelte lensmannskontor som ikke legges ned, gjøres om til politiposter – dersom det er det man faktisk gjør, sier hun til Politiforum og fortsetter:

– Vi ser med bekymring på at nærpolitiet, som skulle styrkes, i stedet svekkes. Dette er ikke i tråd med forliket vi inngikk i Stortinget.

Uaktuelt og markeringspolitikk

Det var Senterpartiet som hadde satt frem forslagene om styrking av lensmannskontorer, og SV som stod bak Holmlia-forslaget.

− Regjeringen kan ikke holde frem med å legge ned lensmannskontor. Den uttalte ambisjonen til stortingsflertallet med politireformen var jo at det å legge ned mange lensmannskontor skulle gjøre det mulig å styrke de gjenværende kontorene og få mer nærpoliti. Vi opplever at regjeringen ikke tar dette på alvor, for de tapper mange gjenværende lensmannskontor istedenfor å styrke dem. Dette blir det ikke noe mer nært politi av. Ikke har de tall på hvor mye mer politi på hjul det er heller. Nå ønsker vi at Stortinget pålegger regjeringen å sørge for å reelt styrke lensmannskontorene, og sørge for at politiets tjenestesteder har tilstrekkelig med folk, sa Jenny Klinge fra SP under stortingsdebatten.

Regjeringspartiene har hevdet at forslagene SP, SV og AP ønsket å få gjennom, innebærer en utidig detaljstyring av politiet. Høyres Peter Frølich la ikke fingrene imellom, og mente Sps forslag hadde til hensikt å torpedere politireformen. 

− Det er uaktuelt å støtte forslag om stedlig lensmann. Norske lensmannskontor har uansett aldri kunnet gjøre alle oppgaver. Dette innebærer politisk detaljstyring som jeg mener betegnes som markeringspolitikk, sa Peter Frølich som er justispolitisk talsmann i Høyre.

– Ville krevd ressurser fra byene

Justisminister Tor Mikkel Wara hadde sin første dag i Stortinget under debatten. Han løftet fram at å pålegge styrking av lensmannskontorene ville føre til at man må nedprioritere noe annet.

– Politidirektoratet beregner at man trenger 25-30 ansatte for å ha et lensmannskontor som i rimelig grad kan ta seg av oppgavene. Forslagene vil kreve å flytte store ressurser fra byene der det skjer mye til lensmannskontorene der det skjer lite, sa Wara.

Petter Eide fra SV var misfornøyd med at ikke KrF ville gå med på å stryke også byene, slik som de gikk med på å be om en reell styrking av lensmannkontorene.

– I dag kommer Stortinget til å vedta at de skal styrke politiet i distriktene, men ikke til byene. Distriktenes behov settes foran byenes behov. Nærvær av politi der folk bor er viktig for folks trygghet. Jeg er skuffet over at Kristelig Folkeparti ikke går inn for å styrke politiet i byene, sa Eide.

Han fikk støtte av Arbeiderpartiets Jan Bøhler, som også kjempet for mer politi i byene.

− Ikke noe sted i landet at det er viktigere enn byene. Det er bra hvis ungdommene kjenner sin lokale politimann. En de er vant til å snakke med. Faren for å bli trukket inn i noe kriminelt, blir da mindre. Jeg er glad for at styrking av politiet i byene ble tema, sa Bøhler, selv om forslaget ikke nådde opp.

Han fortalte om politimannen John på Holmlia som hadde gjort inntrykk på han i måten han traff ungdom i faresonen.

Politimestre ønsket ikke styring

Flere politimestre har i forkant av Stortingets behandling advart Stortinget mot å gripe inn. Høyres Guro Angell Gimse ba Stortinget lytte til politimesterne.

– Deler av forslagene fra Senterpartiet stikker kjepper i hjulet for en igangsatt prosess. Man må legge deler av den lokale strukturen på nytt igjen. jeg er forundret over at opposisjonen ikke drøfter forslaget opp mot de store endringene i kriminalitetsutviklingen, og at lensmannen ikke er den som gir oss mest uttelling i det nye kriminalitetsbilde som nå tar form, sa Gimse.

Marit Arnstad (SP) beklaget at regjeringspartiene satte satsing på miljøkriminalitet og overgrep mot barn opp mot forslagene om å styrke lensmannskontorene.

− 22. juli-kommisjonen ga aldri klarsignal til nedleggelse av 120 lensmannskontorer. Politimestrene er ikke distriktenes røst i denne saken, sa Arnstad, og advarte salen mot å lytte for mye til politimestrene.

Hun mente Krf hadde blitt en støttestav for regjeringen i dette spørsmålet, mens partiet Venstre fikk sitt pass påskrevet for å ikke delta i debatten.

− Det er pussig at Høyre som skal være et konservativt parti står for den mest radikale endring av politiet, sa Klinge og forsvarte forslaget om å ha stedlige lensmenn på hvert lensmannskontor.

− Det er nødvendig at den lokale leder har nødvendige fullmakter. Det kan være nødvendig i en beredskapssituasjon. Problemet er at regjeringen har lyttet til politimestrene, men ikke til de ansatte, sa hun.