Likestilling borte fra den politiske agendaen

- Skremmende lavt, mener likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

- Det er ille når politi-Norge ikke klarer å få flere en 47 kvinner ut i utrykningsenheten (UEH red. anm.). Det overrasker meg at vi ikke kommet lenger på denne fronten.

Det sier leder for likestillingsutvalget i Politiets Fellesforbund, Merete Kvaal Marthinsen. Hun får ikke overraskende støtte av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

En ny undersøkelse viser at av landets 782 UEH-mannskaper, er det bare 47 som er kvinner.

«Verstingdistriktene» er Romerike, Hedmark, Gudbrandsdal, Vestoppland, Nordre Buskerud, Sogn og Fjordane, Sunnmøre, Helgeland, Salten, Hålogaland, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark som alle står uten kvinnelige UEH-mannskaper.

Under Unio sin likestillingskonferanse tidligere i vinter uttalte politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, at likestilling er totalt borte fra den politiske agendaen.

Seks prosent

Totalt utgjør den kvinnelige UEH-andelen i politiet seks prosent. Til sammenligning viser årets søkertall ved Politihøgskolen en prosentandel på 38,7 prosent kvinner. Likestillingsombud Beate Gangås liker ikke utviklingen.

- Hva synes du om at 12 av landets 27 politidistrikter har ikke kvinnelige UEH-mannskaper?

- Det er for dårlig og står ikke i forhold til det totale antall kvinner som uteksamineres fra Politihøgskolen. UEH består altså av 94 prosent menn. Det store spørsmålet er om politiet rekrutterer de beste til stillingen dersom de i så liten utstrekning rekrutterer kvinner. Hvilke kvalifikasjoner er viktige? Hva legges det vekt på ved tilsetting? Hvem er det som søker? Hvordan lyder utlysningsteksten, spør Beate Gangås.

Et av politidistriktene som ikke har kvinner i UEH er Nordre Buskerud. Gangås har sett nærmere på en stillingsannonse som lå ute på nettet. Der kom følgende frem:

«Det lyses ledig en politiførstebetjentstilling som er plassert ved Ordensavsnittet som innsatsleder. Politistasjonen har fem vaktlag à fire mann på ordensavsnittet».

- Oppgavene beskrives på en slik måte at det er logisk at det stilles krav om at søker skal ha evne til å lede og samarbeide i den daglige tjeneste og under skarpe oppdrag, solid erfaring fra operativ tjeneste/ordenstjeneste og etterforskningserfaring i tillegg til evne til å veilede og interesse i egenutvikling og å øke egen kompetanse. Av utdanning kreves blant annet UEH-utdanning. Det betyr at for noen lederstillinger i politiet er dette viktig, påpeker Gangås.

Flere spørsmålstegn

- Hva synes du om at det ikke er en eneste kvinne i beredskapstroppen?

- Jeg mener at beredskapstroppen åpenbart bør rekruttere de beste blant både menn og kvinner. Jeg vet det har vært dyktige kvinnelige søkere, men problemet er vel at det stilles de samme fysiske krav som til menn, og meg bekjent er det spesielt en av øvelsene som gjør at kvinnene ryker ut. Da kommer de ikke videre til de andre psykiske testene. Er man virkelig sikker på at de beste for oppgavene i beredskapstroppen da rekrutteres? Og er viljen til å rekruttere kvinner egentlig til stede selv om det formelt åpnes for det?

- Er kvinner velkommen i UEH slik du ser det?

- Det er ikke lett å svare på. I motsetning til beredskapstroppen så er det rekruttert kvinner til UEH, selv om det er for få. Uansett er det viktig å huske på at rekruttering av kvinner ikke skjer av seg selv. Politiet må sette seg klare mål og finne tiltak som bidrar til å nå målene. Kanskje skal det benyttes andre virkemidler enn de som er vanlige for å rekruttere menn. Det må tas høyde for dette når annonsetekstene utarbeides. Tilsettingsrådene må ha kunnskap om kjønn som faktor under rekrutteringsprosesser. Hva er det som legges vekt på når de skal finne ut hvem som er best kvalifisert, sier Gangås.

- Tar landets politidistrikter kvinner i lederposisjoner på alvor?

- Det er iverksatt flere tiltak for å få flere kvinner i ledelsen og det går langsom fremover. Tiltak som opprettelse av likestillingskontakter, kvinnenettverk og utvikling av lederkandidatprogram er viktige. Men politiet sliter med å nå sine egne mål. Det betyr at det er behov for langsiktig og tålmodig innsats i lang tid fremover. Det er viktig at politiet fremdeles signaliserer at det er en målsetting å øke øke kvinner i lederposisjoner og at tiltakene som iverksettes evalueres for å se om de er gode nok, konkluderer likestillingsombudet.