34 av 104 ordførere uten politikontor, ønsker at det opprettes tjenestested hos dem

Over 120 av politiets tjenestesteder – for det aller meste mindre lensmannskontorer – forsvant som en konsekvens av politireformen i 2016. Fem år senere har de sterkeste ramaskrikene stilnet, mens den nye organiseringen i stor grad har fått satt seg.

Med en ny regjering ved roret, har kursen nå blitt justert. I ett av de mer konkrete punktene i Hurdalsplattformen understrekes det at regjeringen vil:

«Opprette polititenestestader i dialog med kommunane og politidistrikta på stader der det er eit lokalt ønske om det, og geografiske faktorar eller kriminalitetsbildet tilseier at det bør opprettast. Det skal opprettast 20 nye tenestestader, og arbeidet skal starte i 2022.»

Politiforum har stilt alle landets ordførere spørsmål om de kan tenke seg et nytt tjenestested i sin kommune. Nesten 64 prosent av ordførerne – 225 av 354 – har svart. 104 av disse styrer kommuner uten tjenestested i dag, og 34 av dem ønsker at regjeringen velger å opprette et tjenestested i deres kommune.

En av dem er ordfører Arne Fossmo (Ap) i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen.

– Vi er en turistdestinasjon som firedobler antall innbyggere i nesten 100 dager i året. Ringebu er snart like store som Lillehammer i store deler av året. Det tar for lang tid før politiet kan komme raskt nok ved behov slik det er i dag, sier Fossmo til Politiforum.

LES OGSÅ: Ap og Sp-regjeringen vil opprette 20 nye tjenestesteder

– Ressursene svekkes

Ringebu ligger i Innlandet politidistrikt, og det nærmeste tjenestestedet er Vinstra politistasjon, drøyt to mil nordvest i Gudbrandsdalen. Ytterligere tre mil lenger nord ligger Otta politistasjon.

– Jeg vil ikke skape en ny lokaliseringsdebatt om kontoret på Vinstra, men det er ingen tvil om at avstanden til Otta er svært tett. Vi registrerer at resursene ved kontoret på Vinstra stadig svekkes. Vi var lovet bedre polititjeneste når de slo sammen politiressursene fra flere tjenestesteder, men det vi ser er det motsatte. Resultatet er en dårligere vakt og beredskap fra politiet, i tillegg til at pass og andre tjenester er lengre unna. Dette er en distriktsfiendtlig politikk, og derfor ønsker vi å få tilbake et polititjenestested på Ringebu, eller at kontoret på Vinstra blir styrket, forklarer Fossmo.

Han er en av totalt 15 Arbeiderparti-ordførere som ønsker seg et nytt tjenestested. 13 ordførere fra regjeringspartner Senterpartiet ønsker det samme for sine kommuner, i tillegg til tre ordførere som representerer lokale lister og en hver fra SV, Venstre og Høyre.

Ordfører Bjørn Magne Pedersen i Gildeskål kommune er den enslige Høyre-ordføreren av dem.

– Jeg må være ærlig, og si at jeg ikke tror vi vil bli prioritert inn på lista over de 20 kommunene som skal få nytt tjenestested. Fordi vi er en liten kommune, og bare har 30-35 minutters utrykningstid til det sammenslåtte lensmannskontoret i nabokommunen Meløy. Men i den grad vi kunne fått ett lensmannskontor tilbake i kommunen, hadde vi takket ja. Både fordi det hadde gitt oss kortere utrykningstid, og fordi det gir arbeidsplasser i bygda, sier Pedersen.

Gildeskål grenser mot Bodø i nord og ligger i Nordland politidistrikt. Pedersen peker på at de snaut 2000 innbyggerne i Gildeskål har fått lengre reisevei til polititjenestene etter at kommunens lensmannskontor ble nedlagt i 2016.

– Det tar også lengre tid for politiet å komme på utrykning, i hvert fall i kontortiden. Det var jo slik at vi også før kunne få beredskapen dekket av nabokontoret, fordi det var vaktsamarbeid utenfor kontortiden. Det beste hadde vært om det var politifolk i kommunene hele tiden. Men vi hører at politiet selv sier at de satser mer der det er mer nødvendig i forhold til type kriminalitet. Vi må erkjenne at fremtiden er ikke lik fortiden, og at også politiet må jobbe på en annen måte enn tidligere. Men jeg har et bestemt inntrykk av at vi fikk raskere hjelp innenfor rus og psykiatri før vi mistet lensmannskontoret. Det er en av grunnene til at vi ønsker ett av de 20 nye tjenestestedene, sier Pedersen.

Nei fra fagforeningen

Det er kun politidistriktene Finnmark, Møre og Romsdal og Oslo hvor ingen ordførere ønsker seg noen av de nye tjenestestedene. Flest ordførere som vil ha politiet tilbake er det i politidistriktene Innlandet (7), Nordland (6) og Sør-Øst (6).

Blant argumentene ordførerne trekker fram, er bekymring for beredskap og responstid, dårligere lokalkunnskap og et lite synlig politi.

«Vi har store geografiske utstrekninger, og vil derfor ellers ikke klare å ivareta responstiden for politiet på steder med under 2000 innbyggere (30 min i min. 80% av tilfellene. Dette skaper utrygghet i befolkningen», kommenterer Line Storsnes i Politiforums spørreundersøkelse.

Hun representerer Samlingslista som ordfører i Engerdal kommune i Innlandet politidistrikt, distriktet som med sine over 52.000 kvadratkilometer er Norges største i areal.

Men mens Storsnes og ordfører Fossmo i Ringebu gjerne ønsker et nytt, fysisk tjenestested velkommen, mener lokallagsleder Reidun Martinsen i Politiets Fellesforbund (PF) Innlandet at politidistriktet trenger bedre bemanning – ikke nye bygg.

– Vi i PF Innlandet har ikke noe ønske om å åpne flere tjenestesteder. Vi har diskutert saken i styret og vi har også diskutert det med ledelsen. Vi er alle enige om at vi ikke trenger å åpne opp igjen nedlagte kontorer, sier Martinsen til Politiforum.

Hun peker på at det i den politiske enigheten om politireformen ble understreket at de tjenestestedene som skulle opprettholdes, ikke skulle tappes for ressurser, men få økt bemanning.

– Dette er noe vi mener ikke er oppfylt, og vi mener politikerne må jobbe mer med dette istedenfor å bruke masse ressurser på å gjenåpne nedlagte kontorer. Flere steder i Innlandet har en bemanning som gjør at de knapt får tjenestelistene til å gå rundt, og hvor det ikke er rom for naturlig fravær. Ofte kjøres det enmannspatrulje, noe som ikke er bra i det hele tatt med tanke på sikkerheten og slagkraften til patruljen. Vi ønsker at justisministeren heller ser på muligheten av å innføre en minimumsbemanning i stedet for å tenke på nye bygg, sier Martinsen.

Lokallagsleder Marina Sørgård i PF Nordland kommer med en tilsvarende beskjed.

– Jeg håper vi blir tatt med på råd før regjeringen oppretter nye tjenestesteder. For oss i Nordland er det mer om å gjøre å få styrket bemanningen på den strukturen som står tilbake etter politireformen. Vi var lovet at de gjenværende kontorene skulle styrkes. Det har ikke skjedd. Vi trenger flere ansatte for å få flere patruljer ut til å patruljere de små stedene, slik vi var lovet. Å åpne et lite kontor nå, blir bare kostnadsdrivende, og vil ikke være fornuftig i våre øyne, sier hun.

– Mer robust i dag

Sørgård og Martinsen er ikke alene. Samtlige av PFs 12 lokallagsledere er samstemte overfor Politiforum: De ønsker økt bemanning, ikke flere tjenestesteder.

– Men vi takker ikke nei til flere tjenestesteder hvis det er det som skal til for at vi får flere folk. Da er jeg positiv, understreker lokallagsleder Per Anders Røsjorde i Sør-Vest politidistrikt.

Blant ordførerne som har besvart Politiforums undersøkelse, og ikke har fast stasjonert politi i kommunen i dag, er det også mange som deler lokallagsledernes oppfatning. 31 av disse 104 ordførerne sier nei til nytt tjenestested (de resterende 39 vet ikke, eller ønsker ikke å svare).

En av nei-ordførerne er Odd Nilssen. I tillegg til å være Høyre-ordfører i øykommunen Aukra i Møre og Romsdal politidistrikt, har han også 40 års fartstid fra politiet, deriblant som tidligere lensmann i kommunen.

– For to år siden ble jeg valgt som ordfører. Mens jeg ennå var i politiet, så vi at politiet var i stor endring. Bemanningen på lensmannskontoret på Sund var en lensmann, en betjent og en sivilt ansatt. Det var rett og slett for lite, både av beredskapsmessige hensyn og ut fra behovet for et større fagmiljø, sier Nilssen.

Da lensmannskontoret ble vedtatt nedlagt som en del av politireformen, kom det ingen protester.

– I stedet for å betjenes av et ørlite lensmannskontor, mener jeg at kommunens innbyggere i dag får en mer robust politiberedskap med ressurser ut fra Molde, enn hva de fikk mens lensmannskontoret besto, sier ordføreren.

Han er fornøyd med kommunens egen, dedikerte politikontakt, og den kommunale SLT-koordinatoren (Samordning av lokale tiltak) som styrer arbeidet i politirådet.

– Dette er en ordning som nå etter en innkjøringsperiode fungerer meget godt. Derfor ønsker vi oss ikke et nytt og lite tjenestested i egen kommune, sier Nilssen.

Heller ikke Senterparti-ordfører Linda Mæhlum Robøle i Etnedal kommune i Innlandet politidistrikt, ser behovet for å få et tjenestested i kommunen.

– Jeg opplever intensjonen til regjeringen med å opprette 20 nye tjenestesteder for politiet som veldig god, ved å ville tilføre innhold til nærpolitireformen. Men gjennom min kontakt med politiet lokalt, ser jeg at det vi trenger er økt bemanning i den gjenværende strukturen i politiet til å dekke beredskap, etterforskning og forebyggende tjeneste. Primærbehovet er at det tilføres flere stillinger og ressurser, sier ordføreren.

Også hun peker på at polititjenesten ikke har blitt styrket som lovet i forbindelse med politireformen, men at ressursene til det lokale politiet istedenfor har blitt svekket.

– Det vi trenger er et mer tilstedeværende og synlig politi, med ressurser nok til å satse på det viktige forebyggende arbeidet i hele regionen. I stedet for å gjenopprette et lensmannskontor her, mener vi det derfor er bedre totalt sett å styrke eksisterende tjenestesteder ut fra at de i dag har problemer med å ha nok ansatte til å bemanne vaktlistene, sier Robøle.

– Klokt med involvering

I regjeringens reviderte statsbudsjett ble det bevilget 200 millioner kroner ekstra til politiet, som skal gå til økt bemanning og lokal tilstedeværelse – hvorvidt dette er midler som er øremerket de nye tjenestestedene, er ikke kjent. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har ikke besvart Politiforums spørsmål i denne saken.

I et portrettintervju i Politiforums papirutgave, peker hun imidlertid på at arbeidet med å opprette nye tjenestesteder må gjøres «grundig og skikkelig».

– Vi er avhengig av å ha grundig runder med kommunene som opplever at de har fått svekket beredskap, og politiet selv, sier hun.

Disse kommunene er det mange av. 100 ordførere – 44,4 prosent av de som har besvart Politiforums spørreundersøkelse – mener polititjenesten er litt eller mye dårligere i deres kommune nå, sammenlignet med før politireformen.

Tilsvarende mener 47,6 prosent – 107 ordførere – at politiet er litt eller mye mindre synlig i deres kommune nå, enn før politireformen.

– Vi merker jo at det er mindre tilstedeværelse av politiet nå som de ikke lenger har kontor her. Til erstatning har vi fått en politikontakt som fungerer greit når vi ønsker å drøfte ting. Og de faste møteplassene fungerer. Men det er noe annet å ha den uniformerte patruljen her. sier Sp-ordfører Theodor Bye i Marker kommune i Øst politidistrikt.

Han medgir at det er vanskelig å si om det har blitt mer eller mindre kriminalitet i kommunen etter at politireformen førte til nedleggelsen av Ørje lensmannskontor.

– Men vi er vant til å ha politiet her, og det føltes bedre når de var til stede i kontorene de leide på rådhuset. Det ble et savn når de forsvant, sier Bye, som gjerne vil ha ett av regjeringens 20 tjenestesteder.

Politidirektør Benedicte Bjørnland sier til Politiforum at Politidirektoratet som direktorat vil bidra med faglige vurderinger inn i arbeidet med å etablere de 20 tjenestestedene.

– Utover det er det for tidlig å si noe mer konkret før arbeidet igangsettes, sier hun.

Politidirektøren peker på regjeringsplattformen på spørsmål om hvilke vurderinger som skal ligge til grunn for lokaliseringen av tjenestestedene.

– Regjeringsplattformen legger opp til at dette skal skje i dialog med kommuner og politidistrikter der det er et ønske for det. En tilnærming med lokalt eierskap syntes jeg er en god tilnærming, så får vi bidra på tvers av nivåer for at tildelte ressurser prioriteres på en god måte i den videre utviklingen av politiet, sier Bjørnland.

LES OGSÅ: SV vil kutte bil- og våpeninnkjøp for å finansiere nye politisatsinger