Unio fronter lønnskampen

Oppnår vi ikke et resultat som våre medlemmer godtar, kommer vi ikke til å leke med streike­våpenet, da mener vi alvor, sier Anders Folkestad, leder i Unio.

Unio er både en forhandlingsorganisasjon og en samfunnspolitisk interesseorganisasjon. Men nå under vårens lønnsoppgjør er det først og fremst rollen som forhandlingsorganisasjon som trer frem.

Det er gjennom PFs medlemskap i Unio at PF-medlemmene får konkretisert sitt lønnskrav til staten som forhandlingsmotpart. Unio-styret utformer de overordnede kravene og de generelle retningslinjene i for de 10 medlemsorganisasjonene i Unio-familien. Tidlig i februar hadde Unio-styret møte hvor en felles plattform ble utmeislet, og hvor det ble lagt en felles Unio-profil for det kommende tariffoppgjøret.

- Vi mener at denne gangen er det lønna og utdanningsgruppene må prioriteres. Vi er misfornøyde med det generelle lønnsnivået for våre grupper, det er mye å ta igjen når vi sammenligner oss med andre grupper, sier Folkestad.

unio i forskjellige forhandlinger

- Men det er ikke bare lønnsspørsmål som blir tatt opp i år. Også AFP og pensjonsspørsmål vil prege oppgjøret, sier Anders Folkestad til Politiforum.

Han råder medlemmene i Politiets Fellesforbund (PF) til å følge godt med på hvilken del av Unio som er i aksjon til forskjellige tider.

- Selv om vi har en felles plattform på det overordnede, er det hvert enkelt utvalg som utformer kravet blant annet på grunnlag av innspill fra medlemsforeningene. Det gjør at ordlyd og innretning kan bli forskjellig innad i Unio familien. Så her gjelder det å følge med på hvilken Unio gruppe det handler om. Det gjør at for eksempel kommune sektoren (Unio-kommune) som består av 75 prosent kvinner får en annen og sterkere kvinneprofil enn i andre utvalg. For PF vil det være Unio-stat hvor PF-leder Arne Johannessen er forhandlingsleder som forhandler for politiansatte. Vi kan ha en streik i staten, mens vi har et tariffresultat i kommunesektoren og sykehusene og visa versa, sier Folkestad.

Også avtaleverket er forskjellig mellom de ulike Unio utvalgene. For Unio-stat er det slik at hvis det blir streik, er det Unio-stat som driver denne på vegne av Unio. Utvalget har selv fullmakt til å fremme krav og forkaste resultat som oppnås ved forhandlingsbordet. Men det utelukker likevel ikke en felles storstreik for hele Unio, selv om det hele tiden er forskjellige spilleregel på de forskjellige områdene.

- Men sier Unio-stat nei, gjelder det for hele gruppen under statlig sektor. Et politimedlem steiker ikke bare for sin del, men for hele Unio-fellesskapet på det statlige området. Det gjør samtidig at en universitetsansatt kan tas ut i streik på vegne av politimedlemmene våre, sier Folkestad.

Ikke alene

Under det statlige forhandlingsområdet, er det hovedorganisasjonene som forhandler først og legger løpet. I tiden før PF ble medlem av Unio, var PF blant dem som måtte ta til takke med resultatet og innretningene som hovedorganisasjonene ble enige om.

- Nå sitter vi ved hovedbordet med hånda på rattet, er PF-leder Arne Johannessen kjent for å si.

- Nå er det en for alle, alle for en. I staten kan ikke ett forbund gå i streik på egen hånd, sier Anders Folkestad under forvisning om at han har ca. 275 000 medlemmer i ryggen. Det gjør at han leder landets 2. største hovedorganisasjon, noe som i seg selv gir en betydelig påvirkningskraft. Han opplyser at det i statlig sektor er slik at hvis et flertall sier nei, er alle i streik.

- Og medlemmene vil oppleve at forbund streiker for hverandre. Med et styrt uttak på hvem som tas ut i streik, gir det oss mye mer tyngde, sier Folkestad.

Uravstemning

Alle Unio forbundene har uravstemning i staten. Det betyr i praksis at det er summen av stemmene som er grunnlaget for resultatet. Ei stemme fra et PF- medlem teller like mye som ei stemme i Forskerforbundet.

Folkestad vil overfor Politiforum ikke avsløre noen detaljerte streikeplaner, men legger ikke skjul på at hvis streikevåpenet blir brukt til våren, lover han at det blir en effektiv og sterk streik.

- Vi har mye å velge imellom. Skal vi ha en streik, vil vi ha en streik som virker. For motparten er det viktig å huske at Norge tidligere har fått kritikk for unødvendig bruk av tvungen lønnsnemnd. Vi leker ikke med streikevåpenet, bruker vi det, er det på alvor, sier Folkestad.