Unios forhandling med Staten om å få i land en lønnsavtale for politiet førte ikke frem. Bruddet 29. april førte til at riksmeklingsmannen blir innkoblet som siste forsøk før en altomfattende politistreik.
Fristen for å finne frem til en løsning er natt til fredag 23. mai. Helt siden slutten av april har partene vært i kontakt med riksmeklingmann Svein Longva. Men det er først den 19. mai at de virkelige meklingene tar til. Men blir partene enige om en løsning, kan det skje før, selv om det er lite trolig.
Riksmeglingsmannen er verken en domstol eller en voldgiftsnemnd som kan tvinge partene til å finne frem til en løsning, men kommer inn som en utenforstående part i et forsøk på å få partene til å bli enige før forhandlingene går over fra brudd til konflikt. Han kan ikke beslutte hvordan løsningen blir.
- Det flyttes ikke noen makt fra partene til meg. Det er partene som definerer spillerommet jeg har for å lete etter en løsning.. Den eneste mat riksmeklingsmannen rår over er om jeg velger å legge frem et forslag til løsning, en såkalt skisse eller ikke, sier riksmeklingsmann Svein Longva. Han medgir at det er mye frem og tilbake før han i hele tatt vurderer en skisse.
- Jeg hører hva partene sier, og jeg prøver å finne ut hva som er høyest og lavest prioritert, og hvor det kan være overlappende muligheter mellom partene. Det hele er en prosess med det å finne fram til en avtale begge parter kan leve med. Ofte er en løsning noe ingen av partene er veldig lykkelig for. Jo flere elementer forhandlingen omfatter, jo lettere er det som regel å finne frem til en løsning. Det handler om å finne en balanse i meklingen, sier Longva.
Han forteller at når meklingsmannen legger frem en skisse, må partene si ja eller nei til hele skissen, ikke bare til deler av den. Det er meklingsmannen som definerer denne pakken.
Preget av stor avstand
- Når partene kommer til mekling er det fordi de ikke har klart å bli enige gjennom forhandlinger. Det er normalt enkelt å finne ut hva uenigheten består i. Min utfordring blir å finne ut hvor en enigheten kan ligge. Ingen kan regne med å få altt, sier Longva.
Blir brudd i meklingen er riksmeklingsmannen i utgangspunktet ferdig med saken. Han skal likevel holde døren oppe for fornyet kontakt, og skal etter loven ta kontakt innen 30 dager hvis det på den tiden ikke er kommet til en løsning.
Alternativet til en langvarig streik er at regjeringen beslutter å bruke tvungen lønnsnemd og dikterer en løsning. Slik resultatet ble forrige gang politiet streiket i 1995. Siden den gang har det vært fremsatt også internasjonal kritikk mot Norges forkjærlighet mot tvungen lønnsnemd som løsning. Erfaringene de siste år er at er at det pålegges partene et mye større ansvar for å finne frem til en løsning, og at regjeringen har blitt mer tilbakeholden med å bruke tvungen lønnsnemnd.
Og i omtrent halvparten av tilfellene finner partene frem til en løsning uten at riksmeklingsmannen involveres på nytt.
- Partene bør ikke gå til ny megling hvis man ikke er trygg på at man har en god mulighet til å finne en løsning. Hvis ikke vil det bidra til å låse konflikten enda sterkere. Derfor er det viktig at man ikke innleder nye forhandlinger uten at det er underhånden kontakt mellom partene. Begge parter må gi og ta. I denne bransjen er det ingen som får «fallseier» som i brytesporten, sier Longva. Klar for lange økter med tema politilønn på bordet fra 19. mai.
