Når industrien stikker av, nok en gang

Dugnadsånd, lojalitet, solidaritet og moderasjon skulle tydeligvis ikke gjelde for alle grupper i lønnsoppgjøret 2020. Nok en gang viser det seg at offentlig sektor er kraftig forbigått av privat sektor.

Det ble overhodet ingen lønnsfest i offentlig sektor i hovedtariffoppgjøret i fjor. Koronapandemien førte til at norsk økonomi endret seg dramatisk. Politiets Fellesforbund, med Unio i spissen, hadde forventninger om at staten skulle ivareta de som har stått på dag og natt gjennom pandemien. Samtidig som vi anerkjente at dette oppgjøret hadde svært begrenset økonomi. Vi var med andre ord realistiske. Vi tok samfunnsvar. Vi er derfor mildt sagt sjokkert over de ferske tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som viser at ansatte i private bedrifter fikk mye større lønnsvekst i fjor enn offentlig sektor. Det er en meget urovekkende utvikling at industrien vår, som anslår rammen for lønnsveksten som andre i privat og offentlig sektor må forholde seg til, nok en gang har hatt en lønnsvekst langt over denne rammen som de selv har forhandlet frem. Dette blir nærmest som å sette bukken til havresekken.

Rammen i fjorårets hovedtariffoppgjør ble anslått til 1,7 %. Det var et spesielt år og partene forholdt seg til rammen – ikke minst etter klar pekefinger fra NHO i forståelse med LO. TBU-tallene viser likevel at i industrien er lønnsveksten beregnet til 2 ¼, mens i varehandelen og finanssektoren har lønnsveksten vært på henholdsvis 3 ½ % og 3,2%.

Politiets Fellesforbund har sammen med de andre Unio-forbundene forholdt seg lojalt til en begrenset frontfagramme – også i en tid der medlemmene våre har prestert LANGT over forventet. Våre medlemmer har snudd seg rundt, og gjeninnført indre Schengen grensekontroll, fulgt opp nye smittevernforskrifter, og håndtert kriminalitet i krevende miljøer med risiko for egen helse og håndtert større ulykker og katastrofer. Vi tilhører også et større felleskap av statsansatte under hovedsammenslutningen Unio; høgskolelektorer, universitetsansatte, bibliotekarer, for ikke å snakke om ansatte på FHI som har snudd opp ned på sine arbeidshverdager, og levert massivt i en situasjon der samfunnet har hatt behov for det.

Lønnsveksten i staten endte på 1,8 %. Og så viser det seg at om man trekker ut Forsvaret, var den reelle lønnsveksten i staten på 1,4 %! Det er rett og slett pinlig.

Frontfagmodellen, som i utgangspunktet skal sikre en jevn fordeling, skal kunne tjene oss godt i de neste 50 år, slik den har tjent oss frem til nå. Da må denne utviklingen stoppe. Det handler om tilliten til lønnsfastsettelsesmodellen i samfunnet vårt.

Nå nærmer vi oss et nytt lønnsoppgjør. I år må utdanningsgruppene i offentlig sektor prioriteres. Hvorfor? Jo fordi de fortjener det, og fordi forspranget i industrien ble bygget over lang tid. Dette må gjentas over flere oppgjør, og det er en forutsetning for å reetablere tillit. Offentlig sektor må tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår for å kunne rekruttere og beholde dyktige og kompetente ansatte. Det vil vi som samfunn nyte godt av.