Lønnsoppgjøret: Peker på at politifolk slutter på grunn av lav lønn

– Unio krever en solid reallønnsvekst for statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning, som dokumentert har hatt den dårligste lønnsutviklingen i staten, sier Unio stat-leder Steinar A. Sæther i en pressemelding.

Han peker på at det er en utfordring at mange statsansatte fristes av høyere lønn andre steder i arbeidslivet.

– Et eksempel er politietterforskere, som kan få mye høyere lønn som etterforskere innen for eksempel forsikring, sier Sæther.

Gikk opp 200.000

Politiforum har tidligere skrevet om at stadig flere yngre politifolk slutter i etaten, mens politietterforsker «Nora» i fjor fortalte at hun gikk opp 200.000 kroner i lønn etter å ha sluttet i politiet.

– Jeg har ikke lyst til å slutte i politiet. Det var det siste jeg ville, men med høy rente og høye kostnader generelt, så går det ikke lenger rundt. Det har blitt umulig å leve av politijobben, sa hun da.

– Det er etter hvert et betydelig lønnsgap mellom høyt utdannede i staten og i det private. Det er denne utfordringen lønnsoppgjøret i staten må bidra til å løse, sier Sæther i pressemeldingen.

Lokale forhandlinger

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, og dermed er det kun lønn det forhandles om.

I tillegg til reallønnsvekst, krever Unio stat også lokale forhandlinger, som de mener «er godt egnet til å ta tak i urimelige lønnsforskjeller».

– Vår tariffavtale med staten bygger på kollektive forhandlinger ved den enkelte virksomhet. Det er et godt utgangspunkt for å ta tak i lokale utfordringer og behov, og løfte ansatte eller grupper av ansatte som trenger det. Erfaringene har vist at Unios tillitsvalgte får til nettopp dette, og vi forventer at rammen også i år settes av til lokale forhandlinger, sier Sæther.

Forhandlingsfristen går ut ved midnatt natt til 1. mai, og dersom partene ikke blir enige, blir det mekling.