Etterforsker politiet

I fjor mottok de 1095 anmeldelser mot politiansatte. Og gjennomførte 1323 avhør. De 14 etterforskerne Spesialenheten har å sette inn når politiansatte blir anmeldt for lovbrudd i tjenesten. Hovedkontoret styres fra Hamar der Jan-Egil Presthus er sjef. I tillegg har de kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.

12 av Spesialenhetens 14 fast ansatte etterforskere er i dag utdannet ved Politihøgskolen (tidl. Politiskolen) og har bred erfaring fra stillinger i norsk politi. En av etterforskerne har sin bakgrunn fra svensk politi, en annen er revisor fra Økokrim. Flere av etterforskerne kommer direkte fra andre arbeidsgivere enn politiet selv om de har politiutdanning.

Noe av kritikken mot Spesialenheten har gått på at de rekrutterer sine etterforskere fra nettopp politiet de er satt til å etterforske. Men det har vist seg at det ikke er lett å finne etterforskere fra andre miljøer.

På Spesialenhetens kontor i Bergen finner vi Anita Rundsveen (44) som er en av tre etterforskere der. Hun begynte rett etter etableringen i 2005 som eneste etterforsker. Hennes bakgrunn er 10 år som politietterforsker, HMS rådgiver, PST, UP-mannskap og som operatør på operasjonssentralen. Eksamen tok hun på Politiskolen i 1988.

Utvidet habilitetsforståelse

­- Når jeg jobbet i politiet, tenkte jeg at her skulle jeg bli værende. Men etter at jeg begynte å jobbe her, har jeg ikke angret. Overgangen fra politiet til Spesialenheten gikk overraskende bra, også det å gi slipp på det fellesskapet jeg hadde i politiet. Følelsesmessig hadde jeg ikke så mange bindinger, og det går helt greit å møte gamle kollegaer når jeg etterforsker. Politiansatte vet at vi har en jobb å gjøre, og de skjønner hvilke arbeidsoppgaver vi har, sier Rundsveen.

Hun bedyrer at hun er like god venn med politiansatte nå som før hun begynte i Spesialenheten.

- Skulle det være situasjoner hvor det er folk jeg enten har jobbet sammen med, eller som jeg er venn av, er det ikke jeg som kommer inn som etterforsker. Vi skal ikke legge unødvendig press i situasjonen. Da er det andre i Spesialenheten som gjennomfører avhørene, sier Rundsveen.

Hun roser samarbeidet med politidistriktene Agder, Rogaland, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Sunnmøre og Sogn og Fjordane som er hennes ansvarsområde. Hun opplever hjelpsomhet og forståelse i forhold til jobben de skal gjøre med etterforskning. For å få belyst saken de skal etterforske, må Spesialenhetens etterforskere få tilgang til logger og dokumenter fra politidistriktene. Og de må låne politidistriktenes egne krimteknikere eller få kriminalteknisk hjelp av Kripos fordi Spesialenheten ikke har egne kriminalteknikere. Spesialenhetens etterforskere står dermed tilbake med kun den taktiske delen av etterforskningen.

Nyttig å være etterforsket

- De fleste politiansatte som settes under etterforskning er nok noe anspent når de kommer hit. Det er jo gjerne første gangen de selv er under etterforskning. Før vi går i gang med avhøret forsøker vi å få de til å senke skuldrene. De tenker nok ikke på at de selv sitter og avhører andre hele dagen. Jeg tror nok ikke det er så dumt å få en vekker på hvordan det føles å sitte der som mistenkt eller vitne. Erfaringen tror jeg i seg selv gir en dypere forståelse for hvilken belastning det er å være mistenkt og under etterforskning. Mange føler det urettferdig at de skal settes under etterforskning for å ha gjort en jobb de selv mener er bra utført. Gjerne med både tidsnød, kanskje med for lite mannskap og et element av fare, sier Rundsveen.

- Forklaringen fra fornærmede, som kanskje har vært beruset, er gjerne en helt annen enn den politimannen har. Pågripelser kan jo se voldsomme ut både for vitner og de som blir pågrepet. Men vi har i bakhodet at vitner og fornærmede ikke nødvendigvis er vant til å se slikt. En sak har alltid to sider.

For å unngå misforståelser, er Spesialenheten nøye på formalitetene rundt avhør. De som skal avhøres får avklart status på om vedkommende er vitne eller mistenkt før avhøret starter. I tillegg varsles politiarbeidsgiveren, siden situasjonen som er grunnlaget for etterforskningen er en del av tjenesten. Den som skal avhøres skal på forhånd være gjort kjent med hva vedkommende er anmeldt for. I Bergen tar Spesialenheten alle avhør opp på lyd, slik at det som skjer i avhør er etterprøvbart.

Trives hos spesialenheten

Rundsveen anbefaler politifolk, som har lyst på en forandring, en karriere som etterforsker hos Spesialenheten.

- Fordelen er at Spesialenheten er en liten organisasjon hvor det er kort tjenestevei, og det er mulig å påvirke. Vi har en stor grad av selvstendighet, og legger opp dagene i stor grad selv, sier Rundsveen.

- Neida, jeg skrur ikke av min tjenestetelefon når jeg går fra jobb, og er tilgjengelig for utrykning når jeg har fri, bekrefter Rundsveen. Hun ønsker ikke gjøre noe nummer ut av at Spesialenhetens etterforskere ikke har et eget arbeidstidsreglement slik politiets etterforskere fikk gjennomført i fjor.

Hun er mer opptatt av å fortelle om fordelene med å jobbe i Spesialenheten.

- Alle kjenner hverandre, det er en veldig fleksibel arbeidsplass. Og arbeidsmengden er ikke belastende for fritiden, selv om det er hendelsesstyrt. Det ligger i jobben at det blir noe reising, men det går fint, sier Rundsveen.