Masseflukten fra Nord: Lene jobber med halverte mannskaper 

FINNMARK (POLITIFORUM): De fargerike husene ligger spredt langs fjellføttene. Små og store båter opptar havnen i fjorden, og like foran dem ligger en liten politistasjon. 

På innsiden finner vi en håndfull unge betjenter. Noen av dem har jobbet på stasjonen i Båtsfjord i nærmere to år. Andre har ikke vært der mer enn noen måneder. 

– Det har vært en del utskiftninger med tiden, men når en har sluttet, har en annen kommet raskt på plass. Det er først nå vi merker at det begynner å bli krise, forteller politibetjent Siri Bråvold. 

Bolle-søndag og krabbesafari 

Politiforum møter fire politibetjenter i 20-årene. Alle kommer fra fylker sør for Trøndelag og har dratt nordover i jakten på fast jobb og arbeidserfaring.  

– Vi er få ansatte, og miljøet er ungt. Likevel drifter vi denne stasjonen på samme måte som de gjør andre steder. Det innebærer at vi har fått mye ansvar og at læringskurven har vært bratt, forteller de. 

Ved siden av å ha tilegnet seg faglig kompetanse, lever betjentene et koselig liv i Båtsfjord.

Skiturer, bolle-søndag og krabbesafari er bare noen av de sosiale tradisjonene. De forteller også om en sjarmerende lokalbefolkning og et godt arbeidsmiljø. 

– Siden ingen av oss har familie i Båtsfjord, er vi sammen hele tiden. Arbeidsdagen går fort når man er så gode venner. Jeg har heller aldri opplevd at en lokalbefolkning er så inkluderende. Her blir man bedt på både vafler og CrossFit, forteller Vilde Grastveit Viggen. 

Trivselsfaktoren er høy. De fire betjentene er enige om det. 

Likevel har ingen av dem planer om å bli værende i Båtsfjord på sikt. 

– Ønsker meg hjemover med tiden 

– Jeg har vært ærlig om at jeg tenker å dra hjem etter hvert. Men jeg er på ingen måte desperat etter å dra herfra. Jeg har fått samboer her oppe, som gjør at ting stiller seg litt annerledes. Så jeg blir værende til dagen det kommer en mulighet hjemme jeg ikke kan si nei til, forteller Thomas Haukenæs. 

Siri Bråvold ønsker seg også hjemover med tiden.

– Samtidig trives jeg såpass godt her at jeg ikke kommer til å dra før det kommer et tilbud om en stilling jeg ser for meg å ha i mange år, sier hun. 

– Jeg trives også veldig godt, men kommer ikke til å bli her for alltid. Det handler blant annet om innstillingen min da jeg dro opp hit. Jeg har alltid tenkt at dette skulle være for en periode, sier Live Ueland.  

Den siste betjenten forteller at hun nylig har takket ja til en jobb i Vest politidistrikt. Det innebærer at det ett år lange oppholdet i Båtsfjord går mot slutten. 

–  Jeg ble tilbudt drømmestillinga mi. Da var det ikke snakk om å si nei. Ideelt sett skulle jeg nok gjerne vært her ett år til, for dette er et fantastisk sted for utvikling, sier Vilde Grastveit Viggen. 

35 utskiftninger siden 2018 

Grunnen til at betjentene ønsker seg hjemover med tiden, dreier seg hovedsakelig om to ting: Nærhet til familie og venner, og at det «skjer mer sørpå». 

Her referer de til mengden operative oppdrag. 

Dette gjelder ikke kun for betjentene som møter Politiofurm. 

Lene Lund er polititjenesteleder for Båtsfjord og Berlevåg. Det har hun vært siden sammenslåinga i 2018, og foran seg har hun en liste med navnene til alle som har startet og sluttet å jobbe for henne i dette tidsrommet. 

– Det er seks stillinger i Båtsfjord, og to i Berlevåg. Før pandemien var det riktignok kun fire stillingshjemler i Båtsfjord. På disse stillingene har det totalt vært 35 utskiftninger siden 2018, forklarer Lund. 

–  Får ikke gjort noe med beliggenheten 

Stadige utskiftninger har vært en utfordring for Lund som leder. Å sette av tid til å lære opp nye ansatte, for så å erstatte dem igjen, utgjør en unaturlig stor del av jobben hennes. 

– Jeg skal ikke legge skjul på at det tærer på. Det kan selvsagt være slitsomt å sette av tid til å lære opp nye ansatte, når tiden har vist at de drar vekk igjen like etterpå. Samtidig minner jeg meg på at politi-Norge tjener godt på betjentene som kommer herifra, sier hun. 

Hun forteller at hun alltid har en sluttsamtale med betjentene som pakker sekken og takker for seg. 

Dette gjør hun blant annet for å finne ut om det er noe som kan gjøres for å beholde fremtidige politifolk. 

– Mange sier at de aldri hadde dratt om stasjonen lå sørpå. Det er hyggelig å høre, men det er også litt frustrerende. Vi ønsker at dette skal være et så attraktivt arbeidssted som mulig. Beliggenheten vår får vi derimot ikke gjort så mye med, sier Lund. 

Halvert kapasitet 

Sporadiske utskiftninger er riktignok et luksusproblem i forhold til problemet Lund nå står overfor. 

Selv om det i utgangspunktet er seks stillingshjemler i Båtsfjord, har fem betjenter driftet stasjonen i lang tid. Nå har to av dem takket ja til jobber i andre politidistrikt. 

Samtidig har hun «mistet» én av to betjenter i Berlevåg. 

– Det gjør oss sårbare. De som er på jobb må også bruke mye av tiden til å kontrollere russiske båter. Det er en viktig del av oppdraget vårt her i Båtsfjord, og per nå har jeg ikke flere å dele oppdraget på, forklarer Lund. 

Problemet er også tosidig for de mindre stasjonene i Finnmark. På en side sliter hele politidistriktet med å rekruttere og beholde personell. 

De mindre stasjonene risikerer i tillegg lekkasjer til de større byene i fylket. 

– Dette har vært et problem i Finnmark i flere år. Som en følge av de nye stillingene i sør, har de begynt å slite de større plassene også. Dette gjør det enda vanskeligere å rekruttere til steder som Båtsfjord og Berlevåg, sier hun. 

Masseflukt til sør  

I 2023 var det få ledige stillinger i politiet. Da var det få «fluktmuligheter» for de som ønsket seg sørover. 

Flesteparten av stillingene i Finnmark ble fylt opp i dette tidsrommet, og distriktet kunne nyte en god stabilitet. 

– Det var et veldig godt år for oss som historisk sett har slitt mest med gjennomtrekk. Vi visste at ting kom til å bli utfordrende etter hvert som ting løsnet opp. Men vi håpet at mange skulle velge å bli værende.

Det sier Jørgen Holte, som selv begynte politikarrieren sin i Båtsfjord. 

I dag er han leder for geografisk driftsenhet Finnmark, og han forteller at det ble en stor flukt fra Finnmark da ting «løsnet opp» i 2024. 

– Da andre politidistrikter igjen kunne ansette for full kraft, medførte det en enorm utskiftning for oss. Det ble jo blant annet lyst ut i underkant av 400 nye stillinger for å bekjempe kriminelle nettverk. For oss medførte det at vi fikk en utskiftning på omkring en tredjedel av stillingene våre, forteller Holte. 

Et stort tomrom   

Betjentene som dro sørover i 2024 etterlot seg et enormt tomrom. Det er riktignok ikke kun Finnmark politidistrikt som står overfor denne utfordringen. 

Tall Politiforum har fått innsyn i, viser at Troms politidistrikt hadde 134 utlysninger på totalt 374 politistillinger i 2024. Nordland lyste ut 57 av 513 politistillinger i samme tidsrom. 

Verst er det riktignok for Finnmark, som lyste ut totalt 115 av 315 politistillinger. Dette tilsvarer omtrent 37 prosent av stillingene. 

– Vi lyste ut 20 stillinger i mai og oktober i fjor, samt februar i år. Da ser vi at søkertallet minker betydelig. I mai var det 99 søkere på de utlyste stillingene. I oktober var det omkring 60, og i februar var det rett over 30, sier Holte. 

Han forklarer at de har hatt egne utlysninger til forskjellige steder i fylket. Problemet er riktignok at det stort sett er de samme som søker seg til alle stedene. 

– Vi mangler folk overalt, men må da sitte og vurdere hvilke steder som skal prioriteres. Når stillinger lyses ut til de større byene i Finnmark, eksempelvis Kirkenes og Alta, er også mange av søkerne betjenter som jobber på de mindre plassene, tilføyer Holte. 

Blir stadig vanskeligere 

Dette gir nok et problem for politidistriktet. 

Holte forklarer at det er langt fra ideelt å «stjele» betjenter fra de mindre plassene for å dekke behovet i storbyene. 

– Vi vet av erfaring at folk ønsker seg vekk fra de mindre plassene med tiden. Når de søker på stillinger i eksempelvis Kirkenes, tenker vi på en side at det er fornuftig å ansette dem. Alternativt søker de seg vekk fra distriktet. På en annen side skaper vi da et tomrom som blir stadig vanskeligere å fylle, sier Holte. 

Påvirker vakt og beredskap  

GDE-lederen forklarer at Finnmark i verste fall må prioritere storbyene og dekke behovet de mindre stedene ved å sende ut patruljer. 

Dette er riktignok utfordrende, da avstandene i Finnmark er lange. 

En kjøretur fra Kirkenes til Båtsfjord tar eksempelvis mellom tre og fire timer. Og om været er utfordrende, kommer man ikke frem i det hele tatt. 

 – Dette hadde selvfølgelig hatt en dårlig innvirkning på beredskapen. Men per i dag er  det ingen klare løsninger på problemet. 

Det kommer i tillegg færre politifolk ut av PHS enn antallet som slutter og går av med pensjon. Da blir det heller ikke lettere i Finnmark.

Må komme med løsninger 

Rekrutteringsvanskene påvirker også arbeidsvilkårene til de som blir igjen. Bjørn Tharaldsen er lokallagsleder for Politiets Fellesforbund i Finnmark, og sier dette er et økende problem. 

– Færre folk betyr dårligere fleksibilitet. Det medfører mer overtid og at det blir vanskeligere å bytte vakter. Dette påvirker de ansatte, som igjen påvirker vår evne til å løse samfunnsoppdraget, sier Tharaldsen. 

Tharaldsen legger vekt på at Finnmark politidistrikt ikke bare tar seg av den «vanlige» delen av politivirksomheten som er felles for hele landet. 

Distriktet forvalter også Norges grense mot Russland. Og med tanke på PSTs trusselvurdering for 2025, kan denne oppgaven være viktigere enn noen gang. 

– Sånn sett er vi spesielt utsatt i Finnmark. Slik jeg ser det må vi komme med noen gode løsninger. Og løsningene må komme nå, slår han fast. 

Bedre lønnsvilkår og bindingstid 

Tharaldsen mener både kortsiktige og langsiktige løsninger må komme på plass. Lønnsvilkårene i Finnmark er allerede gode, men Taraldsen tror mange av problemene kan løses med lojalitetsbonuser og/eller bindingstid. 

– Vi har allerede veldig gode lønnsvilkår i Finnmark. Men jeg tror løsningen ligger i å lokke med gode lønnsvilkår kombinert med en form for bindingstid. Eksempelvis at man får en vis sum om man blir her i to år.

Dette er også løsningen GDE-leder Holte og polititjenesteleder Lund trekker frem. De opplever alle at det er for lett å takke ja til en stilling for så å dra igjen kort tid etterpå. 

Om en bindingstid hadde kommet på plass, tror de dette ville bidratt til at flere blir værende utover den opprinnelige bindingstiden. 

– En bindingstid hadde gjort noe med innstillinga til de som kom hit. Samtidig gir det mye tid til å hanke inn studenter før de som er i jobben drar. I tillegg må vi sørge for at alt annet blir så  lett som mulig, med tanke på bolig, barnehageplass og annet som påvirker trivsel, konkluderer Tharaldsen.