Mehl ut mot Høyre og FrP: – En flåsete fortelling

Beredskap og generell bevæpning var to store temaer under den politiske debatten på Politiets Fellesforbunds (PF) landsmøte onsdag.

Politikerne fikk spørsmål om beredskapen skal avhenge av kollegaer som har fri, men som velger å ikke sette mobilen på lydløs og stiller opp om det skulle skje en eller flere hendelser. 

Knapp bemanning og krevende arbeidsoppgaver var en gjenganger på talerstolen til PF-landsmøtet denne uken.

Mehl mener beredskapssituasjonen i dag er ettervirkninger av nærpolitireformen, og at krig og inflasjon har påvirket budsjettene. 

Hun sier målet er å bygge opp kapasiteten i politiet og ansette flere politifolk, selv om hun erkjenner at det er et mål regjeringen ikke har klart akkurat nå.

– Det går mer og mer penger til IT, som er en ting vi må bruke penger på. Vi har også tatt grep med områdegjennomgang i politiet for å få bedre økonomistyring, sa Mehl.

Hun mener langsiktig planlegging av politiet og kutt i Politidirektoratets budsjett kan hjelpe politiet.

– Det har utviklet seg en detaljstyring av politiet som er veldig uheldig, og det må vi komme oss bort fra, sa Mehl.

Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet var opptatt av å få ned midlertidigheten i politiet og heller ha faste stillinger.

Hun kritiserte også pengebruken til Politidirektoratet:

– Man legger penger inn, og gudene skal vite hvor de blir av, sa hun med et smil om munnen.

Hun har respekt for at det er en krevende situasjon å stå i for politiet.

– Vi ønsker en langtidsplan for sivil beredskap. Det vil gi oss muligheten til å ha en mer forutsigbarhet, sa Tajik.

– I praksis skjer det ingen ting

Ordstyrer Olve Ekeli Nystuen fra PF Vest satte ordet over til Listhaug.

– Per september var det 266 færre ansatte i politidistriktene enn det var da regjeringen overtok. Samtidig har ungdomskriminaliteten og organisert kriminalitet økt kraftig, og jeg vet at dere håndterer psykisk syke personer som ikke får hjelpen de trenger i helsevesenet, sa hun.

FrP-politikeren mener Norge har muligheten til å sette inn støtet og forhindre tilsvarende utviklingen som i Sverige.

–  I praksis skjer det ingen ting, og det kan ikke fortsette, la hun til.

Mehl konstaterte at to per tusen på ingen måte er et mål som er forlatt.

– Men det er forskjell på to per tusen som et politisk mål og et styringssignal, sa Mehl, som trekker frem at en for detaljert styring av politiet ikke fungerer.

Kritiserte politikontorer

Mehl slapp heller ikke unna å bli kritisert for å etablere politikontorer på små steder, som i Åseral, hvor det året før åpningen ble meldt inn tre anmeldelser. 

Justisministeren sier det viktigste nå er å snu den negative trenden med nedgang i stillinger, og at mer penger må ut i politiets førstelinje.

Hun snudde seg mot Aasheim og Listhaug og la til at hun ikke var enig deres fremstilling av pengene som har gått til de nye tjenestestedene i distriktene, som også er viktig for beredskapen der.

– Det er en flåsete fortelling fra Høyre og Frp, sa hun.

– Vi må gå inn og se hvordan midlene brukes, det har vi gjort de siste tre årene. Og distriktspolitikk er faktisk viktig. Beredskapen ute i distrikts-Norge er for lav, og bemanningen må være høyere ute i driftsenhetene, la Mehl til.

PF-leder Unn Alma Skatvold sa hun er bekymret for etterslepet politiet står i, både når det gjelder bemanning, lønn, ansattes sikkerhet og digitalisering. 

–  Vi er på vei til å snu, men den apatien gjør meg redd for at folk ikke orker å vente på at ting skal skje. Vi trenger folk, og det har kjennetegnet det alle har snakket om på landsmøtet her.

Henrik Asheim fra Høyre er enig at Norge mangler nok synlig politi: 

– En av de enkle løsningene på det er å bevilge penger og ansette mer folk ute i distriktene. Derfor foreslo vi i opposisjon å ansette flere politifolk. Jeg håper man kan få flertall på Stortinget på det, nemlig flere politifolk.

Generell bevæpning

Generell bevæpning har også vært et stort tema under landsmøtet i år.

– Må noen her i salen bli skutt før man endrer standpunkt? spør Nystuen fra scenen.

– Nei, svarer Asheim. 

Han legger til at generell bevæpning har vært, og er, en stor debatt i deres parti.

–  Dette har blitt en stor debatt i Høyre. Mange virker som de er i ferd med å ombestemme seg. Det er en dissens nå og skal opp på landsmøtet. Vi har såpass mye punktbevæpning allerede. Dette kommer til å bli en debatt hos oss, sa han.

Tajik sier hun ønsker at spørsmålet blir en del av politirolleutvalgets arbeid. Tajik betegner seg som en av portvokterne for temaet i flere år, men anerkjente at det har skjedd to ting som gjør at diskusjonen endrer seg:

– Kriminalitetsutviklingen har endret seg, politiet er mer utsatt nå enn tidligere. Det andre er at omfanget av midlertidig bevæpning har gjort at man reelt sett gjær at man går mer bevæpnet enn ubevæpnet. Den praktiske forskjellen vil være liten. Samtidig er den prinsipielle avgjørelsen ganske stor, sa hun.

Listhaug mener man har et bunnsolid fagutvalg, og viser blant annet til Maktmiddelutvalget: 

– Vi trenger ikke et nytt utvalg, vi trenger generell bevæpning. Den verden vi lever i er farlig, med stadig flere ustabile personer og farlige situasjoner. Vi har ikke tid til å vente på et valg og høring og innføring. Det kommer til å gå år og dag. Vi burde diskutere dette nå, og ikke vente til våren, sa hun.