Jeg er så lei av reformprat

Arne Johannessen, hvor er du? Jeg er så lei av reformprat.

Jeg er så lei av å bli fortalt at ingenting er bestemt, "det er bare på forslagsstadiet," hver gang man åpner munnen for å mene noe i kritisk retning.

Jeg er så lei av å bli bombardert av en "åpenhetsprosess" rundt reformen, som tar sikte på å utmatte meg fullstendig med tilgjengelig informasjon fra x antall arbeids/styringsgrupper, uten at jeg har tid til å sette meg inn i en haug med uferdige utkast, fordi jeg faktisk har en jobb å gjøre.

Jeg er så lei av idiotisk korte tidsfrister, hvor man i all evighet kommer til å få høre etterpå at alle hadde muligheten til å "komme med innspill."

Jeg er så lei av å bli sett på som en nyttig idiot, en brikke som bare kan flyttes etter for godt befinnende, uten at mine kvalifikasjoner har noen egentlig betydning.

Jeg er lei av "sentralisering- og spesialiseringskåtheten" som rir etaten som en mare, og hvor man altså attpåtil klarer å putte en hale påskrevet "nærpolitireform" på elefanten i rommet.

Jeg er så lei av tanken på at jeg kanskje ikke skal få lov til å drive mest med de sakene jeg synes er viktigst, og som motiverer meg i jobben, fordi noen mener at snever spesialisering i "forskjellige fag" innen etterforsking er så viktig at det fratar meg all mulighet for profesjonalisering i flere retninger innen etterforskingsfaget, fordi alle spesialister tydeligvis må samles på/organiseres fra ett sted.

Jeg er ordentlig lei en politietat som er blitt så politisert og mediastyrt at vi snart ikke har lov til å tenke selv, slik at vi må opprette et felles straffesaksinntak som både fratar oss muligheten til å prioritere og mene noe om kriminalitet i eget område, og som også – noe forsinket – sannsynligvis skal fortelle oss i detalj hva vi skal gjøre i sakene som filtreres inn.

Til slutt er jeg også lei av en arbeidstakerorganisasjon som jeg opplever som fullstendig fraværende i reformspørsmål, som ikke gir meg noe info om hva som er viktig å kjempe for eller imot, men som bare følger strømmen, og som vanlig bare krever "mer penger og ressurser" uten å si noe som helst om de interne bekymringene til majoriteten av medlemsmassen.

Jeg savner virkelig synlige og tydelige retorikere som Arne Johannessen, som var i ypperlig stand til å se hele bildet, og fronte det utad i media på en forståelig måte.

Når jeg tenker over det, er jeg faktisk så lei av hele reformen, og å bli fortalt indirekte at jeg selv ikke aner noe om hva som er det beste for politiet, at jeg etter snart 20 år er nærmere enn noensinne å vurdere et yrkesskifte.