Kronikk

Regjeringens ambisjoner for politiet

Politiet er i revidert nasjonalbudsjett styrket med 1,6 milliarder kroner. Dette er et kraftløft som gir politiet rom til å prioritere tiltakene de selv mener gir best effekt, skriver statssekretær Sigve Bolstad.

SVARER HJORTLAND: Statssekretær Sigve Bolstad svarer nestleder i PF Ørjan Hjortland.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Hva er ambisjonen til regjeringen, spør Ørjan Hjortland i Politiets Fellesforbund i sin kronikk.

Regjeringen er, i likhet med Politiets Fellesforbund, opptatt av økt politikraft. Trykket må holdes oppe rundt innsatsen mot blant annet kriminelle nettverk, ungdomskriminaliteten, narkotikakriminalitet, vold i nære relasjoner, og økonomisk kriminalitet.

Jeg vil gjerne bidra med litt fakta, og begynner med den siste utviklingen.

Politiet er i revidert nasjonalbudsjett styrket med 1,6 milliarder kroner. Dette er et kraftløft som gir politiet rom til å prioritere tiltakene de selv mener gir best effekt. 

Pengene vil gå til å styrke grunnfinansieringen i politiet, med alt det innebærer. Politiet vil kunne ansette flere folk, både tjenestepersoner og ansatte med sivil kompetanse. Det kan investeres i nytt utstyr, for eksempel skarpskytter- og støttevåpen, skuddbeskyttende kjøretøy, kroppskamera og droner.

Styrker kapasiteten

Og ikke minst: Vi styrker kapasiteten til å slå ned på de om lag 100 kriminelle nettverkene som politiet har identifisert.

Denne siste satsingen kommer på toppen av allerede gjennomførte styrkinger av politibudsjettet under denne regjeringen:

· 200 millioner kroner ekstra i 2022 da regjeringen tiltrådte

· 550 millioner kroner ekstra i RNB i 2023

· 734 millioner kroner ekstra i nysalderingen for 2023

· 500 millioner kroner ekstra til politiet, påtalemyndigheten og PST i budsjettet for 2024

Hjortland bruker mye tid i innlegget sitt på å sammenligne med situasjonen i Sverige. Jeg forstår at det er fristende når man argumenterer for enda større bevilgninger til politiet, men det er ikke et 1 til 1-forhold i kriminalitetsbildet i Norge og Sverige.

Justisminister Gunnar Strömmer i Sverige har sagt offentlig at 9 000 personer inngår direkte i kriminelle nettverk i Sverige, mens ytterligere 21 000 er "medmistenkte" – personer med en mer perifer tilknytning. 

I Norge har Kripos meddelt offentlig at 1200 personer kobles til kriminelle nettverk.

Økning i dødelig vold

I Sverige har det over tid vært en negativ utvikling i den alvorlige kriminaliteten, og i motsetning til de fleste andre land i Europa har det vært en økning i dødelig vold med skytevåpen.

Situasjonen i Sverige er mer alvorlig enn situasjonen i Norge, men vi må likevel være på vakt mot en negativ utvikling i Norge. Svenske kriminelle skal ikke få rotfeste i Norge. Det er viktig for Norge at Sverige lykkes i sin kamp mot de kriminelle nettverkene.

Det er et tett politisamarbeid mellom Norge og Sverige. For å styrke kampen mot grenseoverskridende kriminalitet er det etablert en politistasjon på den norsk-svenske grensen (Magnormoen i Innlandet politidistrikt). En midlertidig politistasjon er på plass, og det arbeides med å få bygd en felles politistasjon med sikte på at denne blir ferdig og operativ i 2025.

Det er pengene som driver de kriminelle gjengene og nettverkene. Gjør vi det mindre lønnsomt å være kriminell svekker vi også gjengene. Regjeringen har lagt frem en ny stortingsmelding om økonomisk kriminalitet med flere tiltak som vil ramme den organiserte kriminaliteten. Regjeringen vil blant annet utvide lovverket for å innføre sivilrettslig inndragning slik at kriminelle ikke får beholde økonomiske verdier fra kriminell virksomhet.

Vil forhindre rekruttering

Også i Norge må vi forhindre rekruttering av barn og unge til gjengmiljøer, men dette kan ikke løses av justissektoren alene. Regjeringen vil derfor arbeide for samarbeid mellom politiet og etater med ansvar for unges oppvekst og levekår – som kommunen, skolen, barnevernet og helsetjenesten.

For å møte nye utfordringer må utviklingsarbeidet i politiet fortsette. Jeg håper at også PF kan være enige i at det er positivt at vi nå har fått på plass et varslingsombud, som gjør det enda tryggere å være politi i Norge. Vi må jobbe smartere, på tvers av politidistrikter og særorgan, og vi må forsterke samarbeidet med kommunene og organisasjoner også utenfor politiet.

Vi ser frem til et fortsatt godt og konstruktivt samarbeid med Politiets Fellesforbund i arbeidet for at folk flest skal føle at det er trygt å bo i Norge.

Powered by Labrador CMS