Ære den som æres bør
For litt siden ble det kjent at Robin Schaefer, politimannen som varslet om mangler ved etterforskningen av Monika-saken i Hordaland politidistrikt, fikk Fritt ords pris for 2015.
Han fikk den sammen med Jan Erik Skog, busselektriker i Unibuss. Han varslet om kritikkverdige forhold i egen organisasjon. Dermed ble det som noen har betegnet som Norges største korrupsjonssak gjennom tidene, rullet opp.
Også Schaefers eget lokallag i Hordaland, viste at de satte stor pris på han og den innsatsen han har gjort. Lokallaget delte for første gang ut en ærespris og den gikk til Schaefer.
Politiets Fellesforbund gratulerer Schaefer med begge prisene. Vi mener de var fortjent. Samtidig vil vi takke Fritt ord for at de gjennom årets prisutdeling setter fokus på varsler-rollen og anerkjenner dem som tar på seg denne krevende rollen.
Jeg har selvsagt lest boken til Schaefer om Monika-saken. Det er en ærlig, rett fram, saklig og svært god fremstilling av hvordan han, ut fra et ekte ønske om at saken måtte ses på med nye øyne fordi henleggelsen var feil, kjører en ensom kamp for at noen skal våkne. Den beskriver hvordan folk på ulike nivåer forsøker å stikke kjepper i hjulene og hvordan det først løsner når han tar kontakt med bistandsadvokaten til Monikas mamma.
Dessverre viser det seg at den opplevelsen Schaefer har av Hordaland politidistrikt, er vanlig for varslere. Eksperter på varsling påpeker at det er helt klassisk saksforløp: Man blir møtt stor motstand fra ulike nivåer, saken pulveriseres ved at den deles opp i mange enkeltsaker som hver for seg «blir borte», man står alene, og det blir en lang kamp som bare de sterkeste holder ut. Undersøkelser viser jo også at mange varslere angrer på at de varslet om kritikkverdige forhold, fordi de opplever at det i etterkant kostet for mye.
Mange varsler-saker har penger som en helt sentral ingrediens. Penger som er utbetalt under under bordet, for å sikre seg lukrative kontrakter over bordet. Monika-saken skiller seg ut ved at den ikke dreier seg om penger, men om mennesker. Det som ble henlagt som selvdrap, ser nå ut til å bli drap og offeret er en åtte år gammel jente. Situasjonen kunne nesten ikke vært verre.
Politiets Fellesforbund håper virkelig ikke at Schaefer, om noen år når saken har fått en form for avslutning, angrer på at han tok ansvar for å varsle i denne saken. Kanskje er det nettopp det at han har sørget for rettferdighet for en åtte år gammel jente, som gjør at han vil tenke at det var verdt det.
Som en del av Monika-saken, har Politijuristene i Hordaland beskyldt Politiets Fellesforbund for å utnytte saken til å fremme politiske standpunkter. Presidenten i Juristforbundet, Curt A. Lier, har nå stanset denne diskusjonen ved å gå ut i Bergens Tidende og legge til grunn min påstand om at Politiets Fellesforbund ikke har utnyttet saken slik Politijuristene har påstått. Dette er et godt signal med tanke på fremtidig samarbeid som alltid gir best måloppnåelse.
I begrunnelsen for lokallagets æresprisutdeling til Schaefer står det blant annet at de ønsket å hedre han «for å vise at vi står sammen med ham, og er stolte av innsatsen han har gjort for Monika, hennes mor og for en bedre kultur og ledelse for å lære av våre feil».
Lokallaget skriver videre i begrunnelsen: «På veien møtte han motstand og direkte motarbeidelse i vårt eget system. Motet og styrken som han viste, mangler sidestykke, og avdekket store mangler og feil i vår egen ledelse».
Noen har sagt følgende om det å begå feil: «Når noen begår en feil og ikke lærer av den, så begår man enda en feil». Dette sitatet kan være verdt å reflektere over i Monika-saken.