Nei til rovdrift
PF skal nå bidra til at overgangen til 12 politidistrikt glir best mulig for flest mulig av medlemmene.
Godt nytt år! Jeg håper at alle sammen har hatt en riktig god jul og et godt nytt år, stort sett fritt for PF-arbeid. Arbeidet for PF og medlemmene er alltid verdifullt. Men vi har alle behov for balanse i livet, og det er både lov og sunt å ta seg noen dager ordentlig fri.
All erfaring tilsier at i PF blir friperiodene avløst av krevende arbeidsperioder.
Fra 1. januar i år gikk vi fra teori til praksis i deler av politireformen. Nå er det 12 og ikke 27 politidistrikt. De geografiske hovedsetene er bestemt og alle politimestrene er ansatt.
PF skal nå bidra til at overgangen til 12 politidistrikt glir best mulig for flest mulig av medlemmene. Dem som er direkte berørt skal få oppfylt sine rettigheter i omstillingsprosessen. I tillegg skal vi alle sammen utforme den nye PF-organisasjonen, slik at PF også i årene som kommer skal bli den beste fagforeningen i politi- og lensmannsetaten, med fornøyde og engasjerte medlemmer.
Det påligger et stort ansvar på de 12 politimestrene å bygge opp en organisasjon som skal gi befolkningen et enda bedre politi enn i dag. Det innebærer ikke minst at det skal være politi der folk bor og at oppgaver skal løses i tett kontakt med befolkningen. Den oppgaven løses kun ved et politi som er permanent til stede der befolkningen bor og ikke med opprettelse av store sentrale enheter eller et mobilt politi. Politikerne må gi etaten gode rammevilkår og Politidirektoratet må støtte opp om de nye distriktene.
Vi hadde forventninger til at Arbeidstidsutvalget, som var nedsatt av regjeringen, skulle levere en rapport som evnet å tenke nytt i forhold til arbeidstidstemaet. Vi kan ikke se at forventningene ble innfridd. Gamle ønsker om lengre arbeidsdager, kortere arbeidsfrie perioder og hyppigere helgebelastning er børstet støv av. Dette er arbeidsgiverønsker for å effektivisere og få ned kostnader på drift på bekostning av den enkelte arbeidstakers vern. At utvalget ikke har hatt representanter fra arbeidstakerorganisasjonene svekker konklusjonene og setter medbestemmelsesinstituttet på prøve. Det foreligger nå en rapport som er ensidig og retningsgivende for regjeringen, uten at hovedsammenslutningene har vært med på anbefalingene.
Jeg må si at jeg ble ganske overrasket og ikke så rent lite provosert av at administrerende direktør Anne-Kari Bratten fra arbeidsgiverorganisasjonen Spekter på Dagsnytt 18 den 6.1.16 presenterte å bruke blant annet særavtalen om arbeidstid i politi og lensmannsetaten som argument for å flytte på rammene for øvrige arbeidstakere i samfunnet. Politi og lensmannsetaten er og har vært underbemannet over tid. Dette resulterte i rapporten «Politiet mot 2020» som har som målsetning at man innen 2020 skal være to polititjenestemenn pr. 1000 innbygger.
Arbeidstakerorganisasjonene i Politi og lensmannsetaten har tatt ansvar i denne situasjonen og akseptert at det i en overgangsfase har vært behov for å imøtekomme arbeidsgivers behov for noe mer fleksible arbeidstidsordninger. Vi er smertelig klar over at vi beveger oss mot et nivå som utfordrer verneperspektivet til de ansatte, men vi har måttet balansere hensynet til de ansatte sitt vern opp mot samfunnets behov for effektiv polititjeneste. Dette har vi gjort for å avhjelpe situasjonen. At en arbeidsgiverrepresentant da benytter denne situasjonen som argument for å forskyve grensene for resten for øvrige arbeidstakere som arbeider skift og turnusarbeid er på grensen til det utidige og utfordrer vår velvilje til å imøtekomme arbeidsgivers behov fremover. Det er det samfunnet som taper på.
Jeg avslutter denne lederen med noen visdomsord fra en ukjent som jeg syntes var god. «Mennesket er skapt for å bli elsket. Ting er laget for å bli brukt. Det er ikke rart at det er kaos i verden når mennesker blir brukt og ting blir elsket».
