Trygghet skapes gjennom tilstedeværelse

Politiet sender bevæpnet politi i stort antall ut i gatene i hele landet, for å være «hands on» om noen skulle gjøre alvor av trusselen. Heldigvis roer situasjonen seg ned, politiet melder om svært lite kriminalitet og folk flest faller tilbake til feriemodus etter noen dager.

Politiets Fellesforbund (PF) er naturligvis glad for at situasjonen roer seg. Selv om politiet gikk glipp av muligheten til å teste om både etaten og beredskapen er blitt bedre siden 22. juli 2011, ønsker vi selvsagt ingen reell situasjon.

Vi er også trygge på at politiet og beredskapen har blitt bedre. Ansvarlige ledere og politikere har tatt grep og det er satt i gang tiltak som garantert har gitt effekt. Politiet har fått to helikoptre, beredskapstroppen har fått flere folk, PST har fått mer ressurser, senteret som avslørte terrortrusselen er etablert, et stort beredskapssenter der viktige enheter og ressurser skal samlokaliseres er under planlegging, og så videre. Dette er viktige tiltak som PF har stor tro på. Men alt er tiltak som kommer under den «tunge» beredskapen.

I diskusjonen om politianalysen har PF snakket svært mye om den såkalte hverdagsberedskapen. Når vi er helt trygge på at den «tunge» beredskapen har økt etter terroraksjonen i 2011, er vi tilsvarende utrygge på om hverdagsberedskapen er bedre i dag enn den var i juli for tre år siden.

Hverdagsberedskapen dreier seg om å ha nok politifolk på små og store steder til å gi folk hjelp og assistanse med politirelaterte problemer. Det dreier seg om å være til stede i barnehagen for at barna skal bli kjent med politiet. Det dreier seg om å være til stede der ungdommene i bygda treffes, om det er på fotballbanen eller ungdomsklubben. Og det dreier seg om å være til stede der de voksne er, om det er på kjøpesenter eller i trafikken. Tilstedeværelsen er en forutsetning for forebygging av kriminalitet.

Og når det gjelder terror, mener vi at også den hindres mest effektivt med god hverdagsberedskap, herunder forebygging i lokalmiljøene. Vi må hindre at ungdom blir radikalisert og ønsker å begå terrorhandlinger, slik at vi unngår situasjoner der vi må sende bevæpnet politi ut i gatene når truslene blir alvorlige.

For det er ikke tvil om at politifolk i gatene skaper trygghet. I kjølvannet av terrortrusselen ringte Klassekampen meg om en velkjent sak, nemlig generell bevæpning av politiet. Artikkelen som kom på trykk kunne tolkes dithen at PF mener at væpnede politifolk i gatene skaper trygghet. Dette har jeg ikke ment. Det er politiets tilstedeværelse i seg selv som skaper tryggheten, ikke våpenet de har på hofta.

Samtidig vedtok PF på landsmøtet i Molde i 2012, etter en grundig debatt og demokratisk prosess, at vi skulle gå for at norsk politi blir generelt bevæpnet. Men hovedargumentet for vedtaket er ikke bekjempelse av terror, men den tiden det tar for politifolk i akutte situasjoner å hente våpenet i bilen. Tid som kan bli katastrofal i ekstreme situasjoner.

Men la det være klart: Den daglige generelle tryggheten skapes ved at politiet er synlig ute i samfunnet. At politiet skal være mer tilstede der publikum er, har alltid vært og er fortsatt en hovedsak for PF.