«Det kommer til å skje partnerdrap igjen»

Men vi kan på selvstendig grunnlag, og sammen med resten av hjelpeapparatet, bli bedre til å forebygge vold i nære relasjoner. Vold som i ytterste konsekvens ender med drap.

Året har fått en dyster start med 23 drap, mange av dem er begått i nære relasjoner. Statistikken fra Kripos for fjoråret viser at 17 drap ble begått av nåværende eller tidligere partner. Majoriteten av ofrene er kvinner.

Den 8. april i år trådte endringen i straffeprosessloven i kraft som gir påtalemyndigheten i politiet hastekompetanse til å ilegge besøksforbud med elektronisk kontroll – det som også kalles omvendt voldsalarm.

Omvendt voldsalarm innebærer at belastningen i større grad legges på trussel- og voldsutøver, og bort fra offeret. Fra den opprinnelige ordningen med omvendt voldsalarm ble innført ved lov i 2013 har påtalemyndigheten fremmet i alt 226 saker for domstolen, og retten har idømt dette i 106 av sakene. Resultatene hvor omvendt voldsalarm med besøksforbud har blitt idømt har vært meget oppløftende. Politiet har ikke registrert en eneste sak der gjerningspersonen har brutt besøksforbudet. Vi mener at hastekompetansen vil føre til at påtalemyndigheten i politiet fremmer flere saker for domstolen. Dette kan bidra til at det idømmes besøksforbud med omvendt voldsalarm i flere saker enn frem til nå. Vi tror dette igjen vil forhindre alvorlig partnervold.

Vold i nære relasjoner – et samfunnsproblem

Partnerdrapsutvalgets rapport fra 2020 viste at i alle 19 sakene de gjennomgikk hadde det vært partnervold forutfor drapet. Gjennomgangen viste også at mange av ofrene og gjerningspersonene hadde levekårsutfordringer. Dette viser også norsk og internasjonal forskning på feltet. Partnerdrap rammer sosialt skjevt, og gjerningsperson og offer hadde ofte vært i kontakt med hjelpeapparatet i forkant. Med hjelpeapparatet mener man blant annet helse- og omsorgstjenesten, NAV og sosialtjenesten, krisesentrene og barne- og familievernet samt politiet. Voldsutøver kan ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige økonomiske kår, ha falt utenfor arbeidslivet, eller vært innblandet i kriminalitet.

Partnerdrapsutvalget viste til at det var en rekke utfordringer ved kontakten med hjelpeapparatet. Det handlet om kunnskap og kompetanse, kommunikasjon og tillit, og ikke minst informasjonsutveksling og samarbeid. For politiets vedkommende vil jeg særlig fremheve behovet for en strukturert tilnærming til risikovurderinger. Helt siden 2013 har det foreligget nasjonale føringer fra Politidirektoratet om at politiet skal gjennomføres risikovurderinger i saker som handler om vold i nære relasjoner. I desember 2022 ble ny nasjonal instruks for risikovurdering og forebygging av partner- og æresrelatert vold iverksatt. Formålet var å sikre at i alle saker som omfatter partner- og æresrelatert vold, uavhengig av straffebud, skal risiko vurderes ved bruk av strukturerte risikovurderingsverktøy. En strukturert risikovurdering vil ikke kunne forhindre alle partnerdrap, men det vil kunne sette politiet og det øvrige hjelpeapparatet i stand til å innrette ressursene for å hjelpe enkeltindivider som er særlig utsatt.

Som borgere må vi bry oss

Vi hører historier om traumatiserte kvinner som er livredde for ikke å bli trodd, for å bli stemplet som hysteriske eller syke dersom de tar kontakt med hjelpeapparatet. Det gjør vondt som profesjonell å høre dette. Vi leser sjelden historiene om hjelpen som kom, hvor volden opphørte, om mulige drap som ble avverget - selv om dette også skjer hele tiden. Innad forsøker vi å løfte det gode arbeidet som våre medarbeidere gjør hver eneste dag, samtidig som vi likevel erkjenner at vi må bli bedre. Det samme gjelder andre offentlige etater som har ansvar for å forhindre partnervold. Det behøves økt bevissthet og kunnskap om opplysningsplikt, meldeplikt og avvergeplikt i hjelpeapparatet. Vi ser frem til at Partnerdrapskommisjonen etableres, og at vi gjennom deres arbeid kan lære av de funn kommisjonen gjør, og innrette oss etter anbefalingene som måtte komme.

Samtidig er vi avhengige av at nærstående, venner, kolleger og naboer har mot til å bry seg når man opplever at noen kan være i fare. Erfaringen viser at flere har visst, og noen rundt offeret har vært bekymret, før drap skjer. Målet må være at flere rundt offeret tør å melde fra til hjelpeapparatet, enn det som er tilfelle i dag. Får vi til dette også, er det er berettiget håp om at flere partnerdrap kan forhindres der fremme.