Hvor godt kjenner du avvergingsplikten? Den er noe vi alle bør kjenne til, for hvis ikke vi i politiet kjenner til den, hvordan kan vi da gjøre den bedre kjent for andre i samfunnet? 

Når enten profesjonelle aktører eller privatpersoner kontakter politiet for å benytte seg av avvergingsplikten, kan ikke svaret være at den er vi ikke kjent med. Vi er alle avhengig av at avvergingsplikten blir bedre kjent, for at vi skal kunne avverge alvorlige straffbare forhold.

Avvergningsplikten er hjemlet i straffeloven §196. Den har sin egen nettside, Plikt.no. Allikevel er det mange i politiet som ikke kjenner til den. Dette gjelder vel ikke deg? Hvis det gjelder deg, eller du ikke er helt sikker på hva, når og hvordan du skal forstå avvergingsplikten, er det all grunn til å fortsette å lese. 

Avvergingsplikten er den enkeltes plikt til å forebygge og stanse kriminelle handlinger innen spesifikke kriminalitetsområder som vold i nære relasjoner, seksuallovbrudd og kriminalitet som truer rikets sikkerhet, for å nevne noe. Den viser til en grunnleggende samfunnsplikt og skal samtidig skape en handlingsplikt. Men hvordan kan du gjøre det hvis du ikke vet hva det er?

Avvergingsplikten trumfer taushetsplikten. Dette gjelder alle former for taushetsplikt. Plikten til å avverge straffbare handlinger av en viss alvorlighet, gjelder alle. Det være seg naboer, lærere, helsepersonell, politi og alle andre som har grunn til å tro at noen blir utsatt for vold og overgrep.

Avvergningsplikten omfatter i alt 53 ulike lovbrudd, og 18 av disse er aktuelle ved vold og overgrep. (plikt.no) Se strl. §196 for hvilke lovbrudd som omfattes. Følgene av den straffbare handlingen kan være skader som påføres og et ødelagt liv.

Puster vold

Vi vet hvor skadelig det er å leve i mishandlingsregimer. Liv blir merket for livet. Fysisk blir du mer disponert for alvorlig sykdom som kreft og hjerteinfarkt bl.a. Psykisk sykdom er ikke uvanlig som følge av mishandlingen. Dette koster samfunnet milliarder. 

Faktisk 92,7 milliarder årlig ifølge rapport om omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen, skrevet av NKVTS i 2023 i tillegg til den enkeltes lidelser som neppe kan tallfestes. 

Det straffbare er ikke kun den akutte hendelsen du får kjennskap til ved mishandling i nære relasjoner. Når det er etablert et mishandlingsregime, et fryktregime, er den straffbare handlingen vedvarende. Mange som lever under slike forhold opplever at de puster vold. Volden er alltid tilstede fordi du aldri vet når og hvordan volden vil ramme neste gang. Selv når voldsutøver ikke fysisk er i nærheten, preger volden livet. På skolen, i vennegjengen, på jobb, hos hjelpeapparatet og hos politiet for å nevne noe.

Livet du lever tilpasses fryktregime. Frykten for neste krenkelse, trussel eller voldsepisode. Hva utløser voldsutøvers vrede denne gangen? Hva skjer hvis jeg sier noe feil? Hvordan skal jeg bevege meg for ikke å irritere noen?

Mange er i kontakt med politiet eller andre i hjelpeapparatet flere ganger før de forstår alvorligheten i volden de lever i. Politiet og hjelpeapparatet forstår gjerne dette tidligere enn den som er utsatt og må handle etter plikten vi alle har.

Magefølelsen

-Politiet blir ofte kontaktet når noen har en «dårlig magefølelse». Den magefølelsen kan redde liv! Den dårlige magefølelsen kan være avvergingsplikten som slår inn!

Avvergingsplikten inntreffer faktisk idet den enkelte får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje.

-Sørg for at du vet hva avvergningsplikten er og hva du skal gjøre om denne utløses.