Blir Norge truffet av en ny flyktningebølge?

For fem dager siden sendte den finske grensevakten ut en pressemelding der det ble opplyst om at 91 personer uten de nødvendige papirer hadde krysset den finsk-russiske grensen siden begynnelsen av august. Det meldte Independent BarentsObserver tirsdag. 

De 91 er flyktninger fra tredjeland. Ifølge kilder Politiforum har snakket med, skal det være mennesker fra både Syria, Irak, Jemen, Afghanistan og Azerbadsjan blant de som har tatt seg over grensen. 

Mange av disse flyktningene ankom grensen på sykkel, slik som i 2015. Selv om de fleste har med seg pass og synes å ha lovlig opphold i Russland, mangler de visum til Finland eller Schengen. Noen har befunnet seg i Russland en stund, mens noen utelukkende har benyttet Russland som transittland.

Situasjonen i Finland var oppe som tema torsdag morgen på den ukentlige videokonferansen Politidirektoratet har med alle politidistriktene og særorganene, der nå-situasjon og mulige utfordringer for norsk politi blir gjennomgått og drøftet. 

Foreløpig er det ingen økning i antall flyktninger som er kommet over Storskog i Øst-Finnmark. 

Siden 2015 er spesielt etterretningsarbeidet på utlendingsfeltet i norsk politi blitt betydelig styrket, dels som en konsekvens av det som skjedde den gang og dels på grunn av politireformen. 

Norsk politi følger dermed vaktsomt med på det som skjer i Finland.

FSB styrer med jernhånd

91 flyktninger oppleves kanskje ikke som mange. Men på russisk side av grensen er det sikkerhetstjenesten FSB som styrer - med jernhånd. På samme måten som på den norsk-russiske grensen i nord, må de som skal ta seg over grensen til Finland først passere hele tre russiske kontrollposter på vei fra øst til vest.

Vanligvis slipper ikke russiske grensevakter forbi de som ikke har alle papirene i orden. Det gjør de nå. Og det var det de gjorde i 2015, med en bølge på over 5000 flyktninger til Norge i løpet av få uker som konsekvens. 

Toppen den gang kom i uke 45, da det på en uke ankom hele 1112 flyktninger til grensestasjonen på Storskog i Finnmark. For Finnmark-politiet var det en helt enorm påkjenning, som ble større fordi sentrale norske myndigheter var altfor sene med å reagere.

Nå er det en ikke ubetydelig risiko for at det samme kan skje igjen. Spørsmålet er om norske myndigheter denne gang er raskt nok på ballen og iverksetter tilstrekkelige beredskapstiltak. 

I 2015 skjønte regjeringen og ledelsen i sentrale myndighetsorganer i Oslo, herunder Politidirektoratet, alvoret altfor sent. Politidirektoratet brukte en hel måned på å besvare Finnmark-politimester Ellen Katrine Hættas forespørsel om ytterligere ressurser. Resultatet var at det norske mottaksapparatet holdt på å knele, spesielt i Øst-Finnmark. 

Arbeidsbyrden for ansatte i Finnmark-politiet, samt i Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI), var helt ekstrem. 

Kartlegger situasjonen

Finske myndigheter, den finsk grensevakten, finsk politi generelt og det finske sikkerhetspolitiet SUPO spesielt, arbeider nå på spreng for å danne seg et mer utfyllende bilde av hva som skjer på russisk side. 

Finske kilder forteller til Politiforum at man gjennom intervjuer med flyktningene som så langt er ankommet forsøker å danne seg et bilde av hvordan de kom seg til Finland, om de fikk hjelp og hvor de fikk ideen om å dra dit. 

Flere flyktninger har fortalt at det har vært et organisert apparat på russisk side og at det har vært aktivitet i sosiale medier, spesielt gjennom den russiske meldingstjenesten Telegram, der Finland er blitt markedsført som et attraktivt sted å reise til for flyktningene. 

Dette har også likhetstrekk med det som skjedde i 2015, der fingeravtrykkene til russiske tjenester var synlige gjennom aktiv markedsføring i sosiale medier og på andre måter. 

Den praktiske gjennomføringen i 2015, selve mennesketrafikken, var det derimot russiske organiserte kriminelle grupper som stod for, dog i dialog med den russiske sikkerhetstjenesten FSB. Fra finsk hold får Politiforum opplyst at det samme synes å være situasjonen denne gang.

Den mest alvorlige dimensjonen ved flyktningebølgen i 2015, var at det i praksis var russisk hybridkrig Norge ble utsatt for. Flyktningebølgen var en markering av russisk misnøye med vestlige europeiske land generelt og NATO spesielt, i forlengelsen av Russlands annektering av Krim i februar/mars 2014. 

Russiske myndigheter testet også Norges evne til krisehåndtering og reaksjonsmønster i en større krisesituasjon. 

I årene etter 2015 har Russland fortsatt å teste grenser, gjennom cyberangrep, aggressiv og stadig mer risikovillig spionasje, informasjonsoperasjoner og nærgående militære operasjoner i Norges nærområder, ofte tett inntil norsk territorialfarvann og i norsk økonomisk sone. 

Russiske fiskefartøy og andre sivile fartøy brukes nesten åpenlyst til etterretningsinnhenting, Russiske militære enheter har jammet GPS-signaler på norsk side, som har ført til forstyrrelser for flytrafikk og andre kritiske funksjoner. Det har dukket opp fremmede droner rundt kritisk infrastruktur. 

Mye tyder også på at Russland har forsøkt seg på direkte sabotasje av norsk infrastruktur, men dette vil norske myndigheter ikke snakke spesielt åpent om. Det har vært flere påfallende kabelbrudd som har gitt bortfall av viktige sambands- og kommunikasjonskanaler.

Russland i en krigstilstand

Det er viktig å huske på at Russland, allerede flere år før storinvasjonen av Ukraina 24. februar i fjor, har definert sitt forhold til Vesten til å være en form for krigstilstand. Russland mener at de er i de facto krig med NATO og Vesten. Krigen er foreløpig kald, men kan ganske fort bli varm. Spesielt i lys av storkrigen i Ukraina. 

I denne situasjonen ønsker Russland å svekke de myndighetene i Vesten så mye som mulig, ved å skape eller bidra til å skape mistillit mellom borgerne og de styrende myndigheter, politikere og sentralforvaltningen. Å legge til rette for økt flyktningetilstrømning til Europa har vært bare ett av mange virkemidler for å oppnå dette. 

Bruken av migrasjon som våpen er vanskelig å beskytte seg mot, fordi det jo tross alt er mennesker det handler om. 

For liberale demokratier i vest, står dilemmaene i kø. Dette vet mer autoritære regimer å utnytte. Når FSB slipper flyktninger over grensen i nord, er det ikke et arbeidsuhell. De som jobber i FSB vet meget vel at det de gjør eller ikke gjør, fort blir politikk. Og derfor er endringer i rutiner på russiske grensetasjoner normalt klarert på ganske høyt politisk nivå.

Da jeg besøkte Finnmark-politiet i februar-mars i år, var det helt tydelig at en ny flyktningebølge i nord var ett av scenariene som politiet virkelig fryktet. Man regnet det også som ganske sannsynlig at man kunne få en repetisjon av det som skjedde i 2015.

Den gang tok det mange år før noen, selv politimesteren i Finnmark, åpent ville bekrefte at man anså flyktningebølgen som styrt og tilrettelagt av FSB og russiske myndigheter. Det erkjenner man den dag i dag. 

En tilsvarende erkjennelse har imidlertid aldri kommet, fullt ut, fra sentrale norske myndigheter i Oslo. Om årsaken til det er at man ikke forstår hva som skjedde eller har taktiske årsaker for å ikke ville snakke om det, er mer usikkert. Men manglende kriseforståelse er farlig, fordi det normalt gir dårlig krisehåndtering.

Tettere europeisk samarbeid

Det er imidlertid lov å håpe at det styrkede etterretningsarbeidet på utlendingsfeltet, det langt tettere europeiske samarbeidet på dette feltet gjennom Frontex i dag sammenliknet med 2015, og at verden i dag fremstår som langt mer farlig og uforutsigbar enn den gang, i sum kan gi en bedre håndtering enn i 2015. 

Det at du ikke kan gå over grensen til fots, gjør at enkelte norske myndighetsrepresentanter håper at vi ikke vil se en repetisjon av det som skjedde i 2015. Den gang kom flyktningene over grensen på sykler som de på mystisk vis hadde fått tilgang til eller fått kjøpe på russisk side. 

Litt spøkefullt sagt: Norske myndighetspersoner håper på mye snø i nord, fordi det vil komplisere en gjentakelse av bølgen av syklende flyktninger i nord, gitt at vi allerede skriver 17. november.

Men da er vi fort på ønsketenkning som metode. Dersom vi får en ny krise i nord, vil den neppe likne fullt ut på det som skjedde forrige gang. I sin produksjon og maksimering av kriser, har russerne vist en påfallende evne til kreativitet og nyskaping. 

Kanskje vil flyktningene få enda mer hjelp med transport denne gang enn i 2015. Andre, nye momenter kan dukke opp på kort varsel.

Denne usikkerheten betyr uansett at norsk politi og norske myndigheter må være forberedt på å kunne håndtere helt nye situasjoner, som ikke er omtalt i noen av de manualene og planverkene som hittil er laget. 

Mens flyktningebølgen i 2015 fra russisk side ble styrt inn mot grensestasjoner i mer grisgrendte strøk, kanskje ut ifra tanken om at flyktningene da var lettere å styre, har Finland denne gang opplevd at flyktningene først dukket opp på grensestasjoner nær større befolkningssentra. 

Ved at fire finske grensestasjoner i sør-øst nå er stengt, kan flyktningene bli styrt lenger nord. Derfor vurderer finske myndigheter løpende om de skal stenge flere grensestasjoner enn de fire som er stengt så langt. Ikke minst fordi russiske myndigheter ble advart fra finsk side allerede ganske tidlig i august, om at Finland så med stor uvilje på at russiske grensevakter slapp gjennom flyktninger som ikke hadde visum til Finland. Likevel har praksisen fortsatt. Det forteller også noe.

Det eneste som gjenstår å få avklart nå, er om Russlands markering utelukkende er rettet mot Finland, for å vise misnøye etter at landet nylig ble tatt opp som nytt medlem av NATO. Hvis det er alt Russland ønsker å kommunisere denne gang, et slags takk for sist, da kan Norge denne gang - kanskje - slippe unna. Men det vet vi ennå ikke. 

Men vi bør være forberedt på alternativet. Norske politimyndigheter og regjeringen bør derfor allerede nå begynne å forberede seg på at Norge også denne gang kan bli utsatt for nye prøvelser fra øst. 

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på e-post kjetil@pf.no eller tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.