«Det er ikke kjønn som avgjør, det er hvor robust du er!»

Med ujevne mellomrom dukker det opp synspunkter på kravene til kvinner – og menn – i og utenfor politiet. Nå sist med et innlegg i Politiforum fra en søker til årets opptak ved bachelorutdanningen. Det reageres på at de fysiske opptakskravene for kvinner er lavere enn for mannlige søkere.

Politiets primære oppgave er ikke å gå i konfrontasjon med publikum. Et overfokus på fysisk styrke i rekrutteringen, eller tjenesten, gjenspeiler ikke den hverdagen som politiet håndterer.

Det er ikke kun Politihøgskolen som har kjønnsdifferanser i forhold til opptak. Forsvaret har differensierte fysiske tester i sin utvelgelse. De som skal forsvare Norge mot ytre fiender må ha mange ulike egenskaper, og de vurderes i forhold til forskjellige kriterier. Andre utdanninger har kjønnspoeng, hvor en får tilleggspoeng utfra om en er kvinne eller mann. Eksempelvis får menn ekstra poeng til barnevern eller sykepleie ved enkelte studiesteder. 

LES OGSÅ: «Politihøgskolen forskjellsbehandler kvinnelige og mannlige søkere»

Sum total er gevinst

En kan diskutere de fysiske testene både på Politihøgskolen og i andre utdanninger. Hva angår opptaket til Politihøgskolen kunne jeg personlig tenke meg fysiske tester som stiller strengere krav enn det de gjør i dag til både kvinner og menn, slik det var tidligere. Fremfor å diskutere krav til kvinner og fysiske tester kan vi kanskje tenke litt om en annen modell for opptak. Personlighetstestene og fysiske tester poengberegnes, dette gir til sammen en sum konkurransepoeng til Politihøgskolen, et system tilsvarende det forsvaret har til sin bachelor.

Fysiske tester til politiets spesialavdelinger er like for kvinner og menn. Norges Idrettshøgskole har forsket på dette og konkludert med at kvinner som klarer disse testene er på elite utøver nivå innenfor cross-fit, mens menn er noe over snittet godt trent. Vi ser nå på om vi treffer helt med disse opptakskravene. Kvinner og menn har forskjellige fysiske forutsetninger, og vi har også forskjellige tilnærminger. Sum total er dette gevinst.

Politiet skal speile samfunnet og være et snitt av befolkningen. Mangfold i form av kjønn, bakgrunn, religion, etnisitet, legning med mer. Vi trenger ansatte med kompetanse fra alle samfunnslag og demografi. 

Personlighet og egnethet

Jeg har jobbet mer en 20 år ute i operativ tjeneste og jeg har opplevd å bli latt i stikken av mannlig kollega og jeg har hatt kvinnelig makker som har stått i situasjonen med brask og bram. Jeg velger å påstå at det er personligheten og robustheten din som er avgjørende om hvordan du tåler og håndtere det å stå i første linje, ikke nødvendigvis fysikken. Fysikk er trenbart, det er ikke personligheten din eller egnetheten din på samme måte. Det blir feil å legge avgjørende vekt på fysisk styrke, for å vurdere hvem som er best egnet til å være politi.

Ved opptak til politiutdanningen måles mange ulike egenskaper. Og det kreves at man er i alminnelig god fysisk form, det er en fordel med både mentalt og fysisk i utførelse av en ofte krevende tjeneste. Forstå meg rett, vi skal ikke undervurdere det fysiske når en står i første linje, men norsk politi er godt utdannet og trent til å håndtere ulike og også krevende situasjoner. Og vi jobber i team.

Argumenter om like krav til fysisk styrke begrunnes noen ganger med at dette er å respektere kvinner på linje med menn. Og aller helst vil man ha mannlig politi… Dette er nedslående i 2024, og faktisk et gufs fra fortiden. 

Bistand bår det trengs

Kvinner i politiet har bevist mye over mange tiår, og vil fortsette å gjøre det. Når jeg startet i politiet på slutten av 80 tallet, gjorde jeg og andre kvinner fikk høre at vi var «en halv patrulje». Vi fikk også høre at kvinner hørte aller best hjemme på kjøkkenet. Vi jobbet på – og jeg opplevde at vi fikk respekt av også mannlige kollegaer. Ikke nødvendigvis for fysisk styrke, men måten jeg og vi håndterte oppdrag på. Jeg sto i stormen når det smalt. Jeg dekket ryggen til makker, og han eller hun visste at jeg var der uansett hva.

Det er riktig at er at noen i tjenesten føler på ubehag i arbeidshverdagen. Fra mitt perspektiv og min erfaring så dreier dette seg mest i forhold til den ressursmangelen politiet står, i og med at det mange steder en vet at det vil ta lang tid før en får bistand.

Min masteroppgave om kvinner i operativt arbeid forteller informantene foretrekker å kjøre kvinne og mann, med bakgrunn med at de da mener at de da har flere verktøy i verktøykassen til å håndtere et bredere spekter av oppdrag. Jeg har hatt både kvinner og menn som faste makkere. Det er personligheten og robustheten til makkeren som er avgjørende, ikke kjønn. Og at vi kan få bistand når det trengs.

Vi som er kvinner i politiet, er ekstra opptatt av at det ikke fester seg et bilde av kvinnelig politi som svake og uegnet. For slik er det ikke, tvert imot, men jeg forstår både kvinner og menn som slutter i det operative når de grunnet ressurs mangel stadig står alene i krevende oppdrag.

I noen oppdrag vil det være bra med noen ekstra sterke menn, altså i noen. Skal fysikk være et overordnet krav for å bli politi taper vi uendelig mye, vi vil få et politi som ikke har den samlede styrken som vi nå har bygget opp – og fortsetter å utvikle. Vi trenger et mangfold av kvinner og menn, med et bredt spekter av bakgrunn fra alle samfunnslag som jobber side om side i norsk politi – det er en god resept, for etaten og samfunnet. 

LES OGSÅ: Politihøgskolen omorganiseres: - Frykter at Bodø blir nedprioritert