I juni i år fikk finansminister Trygve Slagsvold Vedum overrakt en rapport fra OECD som denne gangen viet et eget kapittel til effektiviteten i offentlig sektor og den lave produktivitetsveksten i Norge. Rapporten er egentlig sterk kost og er tydelig på at det må tas kraftfulle politiske grep for å ta ned pengebruken i offentlig sektor når vi vet at oljeinntektene vil falle, summen av ulike trygdeytelser er økende og kronekursen er under press. Den siste perspektivmeldingen som nettopp er lagt frem, berører det samme. Hva kan dette bety for politiet fremover?

Enkelt sagt beskriver produktivitet forholdet mellom de ressurser du putter inn og det du får ut av dem i form av "produksjon", i vår verden for eksempel patruljetjeneste eller etterforskning av straffesaker. Hvis OECD har rett - og det pleier de å ha - betyr dette at også vi må se på om vi kan ha utfordringer med vår produktivitet, altså om vi utnytter eksisterende og nye ressurser på en effektiv måte.

Det er ikke tvil om at ressurstilførselen til politiet har vært betydelig over tid, og selv om noe av dette handler om kompensasjon for prisvekst og nye oppgaver, er det nok slik at nye ressurser ikke bare har ført til økt aktivitet eller effektivitet i politiet. Mange av våre sentrale politikere spør også oftere om "hvor pengene blir av" når det stadig ønskes mer penger og bemanningsproblemene vedvarer. Hvordan henger dette sammen?

Egentlig er svaret enkelt: Dette er et resultat av valg og prioriteringer som er gjort over tid - både de som er gjort av politikerne våre og de som vi har gjort selv. Stikkord er kvalitetsløft og en annen - og dyrere - måte å gjøre politiarbeidet på. Kvalitetsdelen i politireformen har vært en helt nødvendig forutsetning for at vi i dag leverer polititjenester med så høy kvalitet som vi gjør. Etterforskningsløftet kom litt senere, men har også bidratt til mer kvalitet i håndteringen av straffesakene våre, på alle nivåer. Lovendringer og andre krav har også ført til at mer ressurser brukes i sakene våre. Alle vet at kvalitet koster, men ingen tenkte på sluttsummen for alle de gode tiltakene. Det har ført til en altfor stram økonomi i politiet gjennom mange år.

Hva nå da, ref OECD og sånt? Her blir det interessant, og kanskje også ekstra krevende for oss i politiet som har vært vant til at "pengene kommer" fra skiftende regjeringer som vet at de straffes av velgerne hvis politiet skvises for hardt. Vi har hørt om disse grå økonomiskyene på himmelen en stund, men nå er det på tide å finne frem regntøyet. Vi må ta inn over oss en endret ressurssituasjon i fremtiden.

Et grep er å være gode på å forsyne politikerne våre med gode beslutningsgrunnlag. Et annet og kanskje viktigere grep er å gå systematisk til verks og utfordre vår egen drift, hva vi bruker ressurser på og hvordan vi jobber. Her er det mye å ta fatt i, og jeg tror noe av dette også handler om å være kritiske til valg vi tidligere har tatt og som kanskje i for stor grad har tatt bort kapasitet fra kjernevirksomheten vår. Treningstimer, øremerkinger, spesialisering og krav til kompetanse kan være noe av dette. Andre eksempler kan være policy og krav til politioperativt materiell, HMS-krav, organisering/struktur og kanskje også tjenesteplanlegging. Eller hva med vår manglende prioritering av IKT og utvikling av nye og mer effektive arbeidsmetoder? Innovasjon og utnyttelse av teknologi vet vi er områder som kan bidra til at vi blir mer effektive i driften vår.

Dette er som alle vet enklere sagt enn gjort, og det utfordrer en politikultur som gjennom lang tid har fokusert på utvikling, faglig forbedring og kvalitet innenfor de ulike politifagene.

Poenget er at det er opp til oss selv å gjøre noe med produktiviteten i politiet. Da er det best om vi i politiledelsen, sammen med tillitsvalgte og vernetjenesten, selv er i førersetet og tar nødvendige grep slik at ikke andre kommer inn fra sidelinjen med beslutninger og prosesser vi helst ikke vil ha.