Nyhetsbildet har vært malt ned med at 447 personer fra de siste fire årenes kull på Politihøgskolen var arbeidsledige ved inngangen av året. Likevel er det en del av statistikken som klarer å unngå lyset i debatten, og det er midlertidigheten.

Ved utgangen av mai var det totalt 517 midlertidig ansatte i politiet. Aller flest var politifolk, som stod for litt over 300 av ansettelsene.

Av de 232 nyutdannede som faktisk hadde jobb ved utgangen av april, så var det altså kun 23 som hadde fast jobb. Hvordan kan det ha seg, når faste stillinger skal være hovedregelen i staten? 

Er politietaten unntatt kravene i Statsansattloven, og hvis ikke, kan man virkelig mene at statsbudsjettets uforutsigbarhet er grunn nok til å hjemle den omfattende bruken av administrative ansettelser som florerer i etaten?

Nyutdannede politiansatte beskriver en hverdag preget av økende arbeidsmengde og uforutsigbarhet. Vi hører flere fortelle om å måtte hoppe mellom korte vikariater over hele landet over lang tid, samt forlengelse av kontrakter helt ned til to uker av gangen. Til tross for en takknemlighet for å i det hele tatt få en politistilling, er det begrenset hvor lenge man kan stå i en slik usikker hverdag.

Praktiske sider og forpliktelser er én ting, men kanskje er det først og fremst behovet for trygghet og stabilitet som fører til at dyktige politiutdannede velger vekk vikariater i politiet for en stabil inntekt utenfor etaten. På denne måten frykter vi at politietaten mister verdifull kompetanse.

Vi er likevel ikke i tvil om at midlertidigheten i politiet ikke er en ønsket utvikling, og at ledere i politiet helst hadde sett at det var økonomisk handlingsrom til å ansette folk i faste stillinger. Det er også forståelse for at bemanning kan være den eneste måten å regulere budsjettene på. Likevel vil faste ansettelser både gi forutsigbarhet for de ansatte, og en forutsigbar tjenesteplanlegging som sikrer nok folk på jobb til enhver tid. Ansvaret må plasseres der det hører hjemme, nemlig på politikernes bord.

Skal politiet være nært folk, forankret i lokalsamfunnet, og kunne gi best mulig tjenester, slik den politiske bestillingen tilsier, er vi avhengig av at ansatte får tid og mulighet til å faktisk skaffe seg lokalkunnskap og kjennskap til lokale forhold.

At politistudenter og nyutdannede går en fremtid i møte som innebærer jobb i politietaten, er PF Politistudentenes viktigste sak, og vi vil fortsette å jobbe for dette til vi ser en positiv utvikling over tid. 

Dagens tall for arbeidsledige politiutdannede signaliserer en nærmest ubegrenset tilgang på kvalifisert personell, noe som gjør det mulig å holde folk i midlertidige stillinger over lengre tid. 

Det finnes alltid andre som er villige til å akseptere dette for en jobb i politiet.

Med 1,6 milliarder mer i grunnfinansiering til politiet, forventer vi at dette vil gi utslag i antall politiutdannede som etterhvert ansettes fast i politistillinger. Men for at dette skal kunne bli en realitet, forutsetter det likevel en langsiktig planlegging, som Politiets Fellesforbund har løftet på banen i form av en langtidsplan for politiet.

Det er på tide å rydde opp i midlertidigheten i norsk politi og sørge for at hovedregelen om faste ansettelser også gjelder i politiet