«Det er vanskelig å forstå hvorfor straffen blir så lav for å slå en politimann i hodet med stein»

Vi må være så klare og tydelige at ingen prøver seg. De må vite hva de risikerer. Det strafferettslige vernet til politiet må være reelt. 

En dom fra Oslo Tingrett nylig bidrar ikke til dette. 

Heldigvis har statsadvokaten anket den.

Kunne vært dødelig

Da en politimann var på patrulje med to kolleger i Oslo sentrum en lørdagsnatt i juni i fjor, skjedde det noe svært dramatisk. 

Helt uprovosert ble han plutselig slått i hodet med en tung, kantete stein på over 0,6 kg, som var skjult inni en plastpose. 

Det var en mann som politiet skulle kontrollere, som uten at noen rakk å si ett ord, reagerte på sekundet på denne måten. 

Politimannen gikk først rett i bakken, og mistet bevisstheten. Da han våknet lå han midt i mye blod på asfalten, som rant fra hodet hans. 

På sykehuset ble det konstatert kutt i hodet, knusningsbrudd i kraniet og blodansamling og luftbobler i de myke hinnene på hjernens overflate. 

Dersom slaget hadde truffet tinningen like ved, kunne det vært dødelig. 

Etter at politimannen kom ut fra sykehuset, ble han sykemeldt, og kan fortsatt bare jobbe femti prosent. I retten forklarte han at han har et sterkt ønske om å være i jobb, men at han at han sliter med konsentrasjon, fokus, hodepine og begrenset hukommelse.

Den skremmende hendelsen som kom helt uforberedt, har satt dype psykiske spor. Han klarer ikke lenger være med på patruljetjeneste. 

Det er et spørsmål om han noensinne vil greie å komme tilbake i den jobben han har hatt.

All grunn til å anke

Da saken ble behandlet i Oslo Tingrett tidligere i denne måneden, ville statsadvokaten ha gjerningsmannen dømt for drapsforsøk til 6 års fengsel. Men i dommen som nylig kom, blir han bare dømt for grov kroppsskade til 1 år og 10 måneder. 

Han har sittet nær ni måneder i varetekt, så det vil gjenstå bare vel ett års soning av dommen.

Saken er ikke slutt med det. Som ventet anket statsadvokaten og politimannens bistandsadvokat straks dommen. Det er det god grunn til, som jeg skal komme nærmere inn på. 

Bør ikke alle forstå at når man slår mot noen med en tung, kantete stein i retning hodet, så kan det gi livstruende skader? 

Det var spørsmålet Oslo tingrett skulle ta standpunkt til.

Stridens eple

Ifølge Høyesterett kreves det ikke en aktiv tanke om at man skal drepe noen. Man kan dømmes selv om kunnskapen bare var passiv på tidspunktet for handlingen. 

Det vil si at man egentlig skjønner at angrepet kan være livstruende, selv om man ikke tenker på det der og da. 

Når gjerningsmannen slo med stein-posen i hodehøyde, trekker det klart i den retningen.

Retten var på sin side enig i at et kraftig slag med stein mot hodet gir stor risiko for alvorlig hodeskade, som potensielt kan være dødelig. 

De sier det var tilfeldig at slaget ikke traff tinningen, der skallen er tynnere, og der det er større risiko for dødelig skade.

Men de mener det er tvil om at tiltalte siktet på hodet, eller om han bare slo med stein-posen uten å vite hvor den ville treffe. Derfor vil de ikke dømme han for drapsforsøk. 

Dette blir stridens eple i ankesaken som statsadvokaten straks varslet.

Umulig å beregne

Jeg har fulgt mange saker om drapsforsøk med ulike våpen hvor angriperen ikke har kunnet vite akkurat hvor han ville treffe. Offeret beveger seg raskt i slike dramatiske situasjoner. 

Enten man bruker kniv eller slår med stein eller andre slagvåpen, er det ikke lett å styre slaget eller stikket dit man vil.

Hvis sårbare steder på kroppen rammes, vil det være livsfarlig. Medisinsk sakkyndige forteller om hvor lite som skiller liv og død. Det kan være svært nære på, og umulig for gjerningspersonen å beregne. 

Derfor blir det ofte tiltale og dom for drapsforsøk. Men ikke alltid.

I denne saken er det flere skjerpende omstendigheter. Retten sier at overfallet skjedde uprovosert på nattestid midt i Oslo sentrum. Og at dette skaper stor utrygghet for offeret og resten av samfunnet. 

Politiet er særlig utsatt. De har behov for et eget strafferettslig vern. 

Derfor taler både «allmennpreventive og individualpreventive hensyn for at det gis en streng og følbar reaksjon», ifølge dommen.

Et uheldig signal

Da er det vanskelig å forstå hvorfor straffen blir så kort. Den tiltalte dømmes altså ikke for drapsforsøk, men etter to andre paragrafer. 

Den ene om grov kroppsskade (§274) har en strafferamme på ti år. Den andre om grov vold mot offentlig tjenesteperson (§155a) har en ramme på seks år.

Men retten gir bare den dømte 1 år og 6 mnd fengsel etter den første paragrafen, og kun fire måneder i tillegg etter den andre. 

Altså 1 år og 10 måneder til sammen, før varetekt på nær ni måneder trekkes fra.

De kunne gitt et mye klarere signal, også med de paragrafene de bruker. 

Jeg håper Lagmannsretten vil bidra til dette under ankebehandlingen. 

Det er avgjørende for oss alle at politi på jobb skal være trygge.