Debatt
«Etter Kongsberg-saken: Politiets holdning til bruk av makt står fast»
I en lederartikkel publisert i Dagbladet 18. desember fremmes det en upresis forståelse av politiets mulighet til å bruke makt, som jeg ønsker å nyansere.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Høyesterett har frifunnet en tjenesteperson som brukte makt i forbindelse med en arrestasjon i Kongsberg 30. oktober 2022.
Saken er grundig vurdert i tre rettsinstanser, og flertallet i Høyesterett har konkludert med at maktbruken var nødvendig og forsvarlig etter politiloven. Flertallet i Høyesterett påpekte at fornærmede selv bidro til maktanvendelsen ved å yte kraftig motstand.
Når Dagbladet på bakgrunn av dette konkluderer med at «Så er det avgjort: politiet har lov å slå. Og slå. Og slå. Minst 16 ganger. Med knyttneve og batong», er artikkelen egnet til å skape et feilaktig inntrykk.
Politiloven fastsetter rammene for politiets bruk av makt. Loven fastslår at all maktbruk skal være nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig.
Dommen endrer ikke terskelen for maktbruk generelt, men gir konkrete vurderinger av politiets mulighet til å utøve makt når de møter kraftig motstand som i denne saken.
Norsk politi er høyt utdannet og trent til å utøve minst mulig makt i alle sammenhenger.
Dagbladet uttrykker en bekymring for at dommen vil få konsekvenser for politiets opptreden fremover. Norsk politi er høyt utdannet og trent til å utøve minst mulig makt i alle sammenhenger. Dette er en grunnleggende holdning som står fast, og min klare oppfatning er at dette etterleves på en god måte.
Jeg opplever at befolkningen har tydelige forventninger til at politiet skal gripe raskt inn for å ivareta ro, orden og sikkerhet, også i situasjoner hvor det innebærer å utsette seg selv for betydelig fare.
I slike tilfeller vil det ofte være krevende, uoversiktlige og vanskelige vurderinger som skal fattes på kort tid og i pressede situasjoner.
Da er det, i likhet med flertallet i Høyesteretts vurdering, viktig at tjenestepersonens forståelse av situasjonen legges til grunn, og at faktorer som hvor mye tid som stod til rådighet, hvor stor motstand politiet møtte, og det samlede risikobildet, tas i betraktning.
Jeg er glad for at saken nå har fått sin endelige avklaring i Høyesterett.
Dette har vært en vanskelig og krevende sak for de involverte, og jeg er glad for at saken nå har fått sin endelige avklaring i Høyesterett.
Det er likevel vurderinger i dommen vi vil gå grundigere inn i for videre læring, men det er ikke grunnlag for å slå fast at politiets terskel for – eller holdning til – minst mulig bruk av makt er endret.
Debattinnlegget er tidligere publisert på Dagbladet.no.
