Organisasjonen Fairplay gjør en god jobb med å avdekke cowboy-tilstander i byggebransjen. En modus som benyttes av kriminelle ligaer er å registrere fiktive firmaer i Brønnøysund, og sende inn fiktive regnskap med oppblåste liksom-tall, som viser omsetning og overskudd, gjerne i millionklassen. 

Kjeltringene vet at egenrapporterte regnskap til Brønnøysundregistrene svært sjelden blir kontrollert i praksis. Å bli tatt i en stikkprøvekontroll av regnskap er bare en teoretisk mulighet. Systemet er tross alt så norsk som det kan bli – tillitsbasert.

Når «firmaet» er etablert med organisasjonsnummer og godt fiktivt resultat i Brønnøysund, begynner nachspielet: De ler hele veien til nærmeste bank hvor de søker om kredittkort og lån. Bankenes kilde til kredittsjekk er – i stor grad – Brønnøysundregistrene. Som daglig leder kan det innplasseres en person uten rulleblad, som bankene ikke mistenker.

Dermed bærer det gjerne videre til byggebransjens utsalgssteder. Planker og spiker og betong blir kjøpt på kreditt hos Maxbo og Byggmakker og andre ofre. Innen de skjønner at de har blitt lurt, har gjerningsmennene forlatt åsstedet for lengst. 

Ingen kontroll eller Bank ID

Hvordan er dette mulig? Fordi døren står vidt åpen i Brønnøysund. For egenrapportering, altså. Ikke for offentlighet og kontroll.

Nylig kunne vi lese om Kristina Eriksen fra Stavanger, som nøt ferie i syden, da kriminelle tok over selskapet hennes i smug. De kriminelle sendte inn protokoller med forfalskede underskrifter fra generalforsamlinger i selskapet hennes. Generalforsamlinger som aldri hadde funnet sted.

Alt ble godkjent av Brønnøysund-registrene. Alt som trengs for å ta over et lovlig selskap i smug er altså bare en forfalsket underskrift og frekkhetens nådegave. Ikke oppmøte. Ikke Bank ID, som ville vært naturlig. Ingen ID-kontroll overhodet.

Da Brønnøysundregistrene ble gjort oppmerksom på at de var blitt lurt, mente de at de hadde et gyldig vedtak om overdragelse av selskapet, og at alt var på stell. Men, la de til – «du kan jo alltids klage på vedtaket. Vi har bare lang saksbehandlingstid».

Fra suppe til dessert: byråkratiets veier er uransakelige.

Naturligvis har ikke Brønnøysundregistrene skriftgranskere som kan ettergå alle signaturer for å se om de er ekte. Men hvorfor tillater man registreringer og endringer av selskap på en slik måte, uten kontroll og uten Bank ID? Man kan ikke en gang bestille skolemelk til barnet sitt uten å logge seg inn med Bank-ID i dag. 

Må forebygges

Politiet spilte sin vante rolle og henla saken av mangel på kapasitet. Det mangler nemlig ikke på informasjon om de kriminelle. 

Økokrim drukner i meldinger om mistenkelige transaksjoner fra bankene, men har ikke kapasitet til å følge opp mer enn en teoretisk brøkdel av dem.

Kriminaliteten må forebygges – den må stanses i døra før den skjer – istedenfor å etterforske den etter den har skjedd. Da er man allerede på etterskudd. Per i dag låser vi ikke døra for hjemme alene-festen, men leier inn vaskebyrå etterpå, og sier «velkommen igjen».

Hvis Regjeringen mener alvor med at de vil organisert kriminalitet til livs, må de tette åpenbare hull. Vi trenger en etat som jobber systematisk og utelukkende med å foreslå tiltak for å tette hull på systemnivå. Kostnaden ved å jobbe proaktivt vil være minimal mot det samfunnet sparer på kostnadene ved kriminaliteten.

Brønnøysundregistrene, Skatteetaten, utlendingsforvaltningen og bankene bør utforme et jerntriangel som utveksler informasjon hurtig og automatisk. Så mye som mulig bør også være offentlig, slik at media og forbrukere kan avkle kriminaliteten selv.

For hvis man slår opp et firma i Brønnøysundregistrene, kan man se navnet på daglig leder. Men det er ikke bilde av vedkommende. Og heller ikke fødselsdato. Forbrukere har dermed null sjanse for å undersøke om personen som står foran dem faktisk er den som står registrert som juridisk ansvarlig. Og hvem som er lovlig ansatt i firmaet er taushetsbelagt.

En smartere tilnærming til kriminalitet vil frigjøre milliarder som isteden kan brukes på bedre skole, bedre helsevesen eller mer i trygd til de som trenger det. Offentlighet og åpenhet skremmer kriminelle, som er avhengig av å skjule hva de gjør. Det er i lyset at trollene sprekker.

Dagens situasjon er en hjemme alene-fest for de kriminelle. Og de voksne må snart ankomme.