Vi har lenge stått overfor en ny trussel i Norge. Det er kriminalitet knyttet til familieklaner. Nå må det norske samfunnet ta dette på alvor. I Sverige har klanene fått makt i flere lokalsamfunn.

Kulturkollisjon

I Kripos’ trusselvurdering «Nasjonal trusselvurdering mot kriminelle nettverk 2024» er man bare så vidt innom begrepet klantilhørighet. Der er det knyttet til albanske og italienske nettverk.

Dette er nevnt som en særskilt utfordring for politiet, noe som bør være velkjent. «Nettverkenes styrke er at de i stor grad er bygget rundt familie- og klantilhørighet, hvor tillit og lojalitet innad i gruppen ofte er høy, og hvor den interne justisen kan være sterk», heter det i rapporten.

Problemet omfatter langt flere enn de to nevnte gruppene. Det handler om kulturkollisjon mellom grupper som kommer fra et klansamfunn med sine verdier og normer, i møte med moderne demokratier.

Klansamfunn står sterkt der staten er svak og det kun er klanen og familien man kan stole på når man trenger hjelp. Det er naturlig at det blir slik. Klankollektivet blir viktigere enn staten, som ofte er en fiende.

Men! En negativ holdning til staten og sterk lojalitet til klanen er en kulturell arv man ofte tar med seg inn i et nytt land. En vanskelig debatt, ja, men den må vi ta. 

Södertälje

Politirapporten «Oslo 2022» var en fremtidsvisjon datert 2013. Der advarte man om utviklingen i Södertälje, «et parallellsamfunn som fungerer nærmest som en stat i staten».

Rapporten viste til at det i byen hersket andre lover, normer og regler innenfor et parallellsamfunn enn det som var grunnverdiene i Sverige.

Som journalist i Aftenposten dro jeg i 2015 til denne byen dominert av kristne, assyriske klaner. Det jeg fant, var sjokkerende.

Klanene var sterke og multikriminelle og skaffet seg også politiske posisjoner. Når klanene konkurrerte, eksploderte byen i kidnappinger, drap og vold. De svindlet staten på ulike vis, som systematisk trygdesvindel, fingerte hjemmetjenester kombinert med et knippe variert kriminalitet.

Bydelen Ronna er fullstendig tatt over av disse klanene, som også har etablert egne kirker og fotballag. Ja, de er blitt en stat i staten. 

Hele Sverige

Svensk politi har en liste på 36 klaner som hver har makt i sitt område.

I fjor kom boken «Klanerna – Den systemhotande brottsligheten» av Jan Persson og Johannes Wahlström ut i Sverige. Forfatterne beskriver hvordan klaner systematisk bygger sin makt. De sørger for å plassere sine folk i banker, offentlige kontorer som tollvesen og til og med i rettsvesenet, eller de sørger for at personer i nøkkelposisjoner blir presset til å jobbe for dem.

Arbeidskriminalitet i byggebransjen kombineres med all annen krim som i stor grad er grenseoverskridende.

Persson og Wahlström beskriver en kriminell virksomhet som drives som en hvilken som helst vanlig bedrift, og minner om at verdien av kriminell virksomhet i Sverige utgjør en tiendedel av landets bruttonasjonalprodukt. Det tilsvarer halvparten av Sveriges nasjonalbudsjett, noe som understreker alvoret.

Klanen først

Det er innenfor æreskriminalitet vi har sett de tydeligste tegnene på at klansamfunnet lever videre i Norge. Et klart signal er at individet er underordnet fellesskapet i klanen i blant annet spørsmål om arrangerte ekteskap.

Forfatterne Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson har i boken «Æresrelatert kriminalitet» vist at klanens skikker følger med på flyttelasset og lever videre etter 50 år i Norge.

Som regel er det kvinnenes ære det er snakk om. Og det er vanskelig å bryte ut. Da blir du utstøtt, står helt alene og risikerer kanskje det som verre er som reaksjon fra klanen.

Bjøranger og Svensson ser også på hvordan klansamfunnets verdier og strukturer samsvarer med det man finner i kriminelle gjenger. Krav til taushet og at konflikter ordnes innad i klanen har sitt motsvar i gjengenes interne krav. De to forfatterne viser til at disse parallellsamfunnene er knyttet til folk som har emigrert fra Midt-Austen, Pakistan og Nord-Afrika. Alle er land der klansamfunnet står sterkt.

Nettverk i Norge

Som journalist og forfatter har jeg sett de samme kriminalitetstruslene delvis preget av familieklaner innenfor ulike områder som drosjesvindelen i Oslo og kriminelle i byggebransjen.

Sistnevnte handlet blant annet om hvordan albanske kriminelle nettverk nærmest overtok deler av malerbransjen i Oslo-området og hentet svarte inntekter fra byggeprosjekter finansiert av skattekroner. Jobbene var blant annet på Forsvarsdepartementet, Skattedirektoratet, Regjeringskvartalet, Borgarting lagmannsrett, politiets lokaler, skoler, kirker og kulturhus.

Til 200-årsjubileet for den norske grunnloven pusset de opp Eidsvollsbygningen, selve symbolet på lov og rett i Norge. Flere av klanene var dypt involvert i annen kriminalitet, og noen navn skulle dukke opp i nye sammenhenger.

Gjeng og klan

Da jeg jobbet med fremveksten av gjenger på Holmlia og Mortensrud i boken «Advarsel – svenske tilstander i Norge», så jeg igjen kjente navn sammen med familie- og klanmønsteret. Koblingen til kriminelle kolleger i Sverige var også tydelig.

Klanenes virksomhet er multikriminalitet som blant annet omfatter skattesvindel, hvitvasking, menneskehandel, narkotikahandel, utnyttelse av arbeidskraft, prostitusjon, lånebedragerier og ID-tyveri. Den er altomfattende.

Gjengkriminalitet er igjen blitt et hett tema i Norge. I den debatten fokuseres det ofte på de barna som herjer rundt i gatene med kniv.

Ja, samfunnet må beskyttes mot dem. Men som regel er disse gjengene og ungene bare et redskap for sterke kriminelle nettverk og klaner. Barn rekrutteres målbevisst inn i gjenger.

Vi har sett den samme utviklingen i Norge som i Sverige. Det begynner med at barn rekrutteres til å frakte våpen og narkotika fordi de er under kriminell lavalder. Så brukes de til målrettet vold og drap slik vi har sett i nabolandet Sverige.

Det er på tide at vi får et økt fokus på de kriminelle klanene istedenfor å skrike opp om å senke den kriminelle lavalder for å kunne sende barn i fengsel. 

Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten.