Politidirektoratet (POD) hadde som mål at minst 20 prosent av deltakerne på IP3-kurs burde være kvinner innen utgangen av 2023. Det er positivt at det settes fokus på å få kvinner inn i operative stillinger. Men vi mener personen og dens kvalifikasjoner er viktigst i både seleksjonen og stillingen.

 Hvorfor er det ikke flere kvinner på patrulje? Og hvordan skal politiet beholde operative kvinner? 

Dette er for oss viktigere spørsmål å besvare enn å sette et prosentmål for kvinneandelen på UEH-kurs.

En seleksjon handler om å konkurrere seg frem til sin plass. Den rangerte plassen, sammen med helhetsvurderingen, ligger til grunn for om du blir tildelt kursplass eller ikke.

Alle som har vært gjennom en seleksjon, vet jobben som ligger bak og betydningen av å komme videre. Har arbeidsgruppen til POD tenkt over hvilke konsekvenser man får ved å sette et så tydelig mål for 2023?

Vi er nysgjerrige på hvor målet om 20 prosent kommer fra, og i hvilken grad det er faglig forankret. Hvilken forskning på operativ tjeneste viser at dette vil være til det beste? Vi tror ikke at det å sette et slikt tall vil gagne kvinner som er interessert i operativ tjeneste.

Fører til kvotering

Vi mener at måltallet fører til kvotering. Det kan vi si fordi vi kjenner til eksempler på at kvinner som har blitt rangert lavere enn menn på lokal seleksjon, likevel har blitt sendt på UEH-grunnkurs. 

De har dermed fått tildelt en plass før noen som egentlig har blitt rangert foran dem.

Dette har arrangører av opptaket vært uenige i, men press fra ledernivået over har ført til at kvinnen har blitt sendt før mannen. 

Dette mener vi er kvotering, selv om kandidaten i seg selv er kvalifisert.

Kvotering er noe av det mest ødeleggende man kan gjøre for å få kvinner inn i operative spesialfunksjoner. Hvis normalen blir at kvinner prioriteres før menn som er bedre egnet, er det skadelig for tilliten til opptaket og prosessen rundt. Det vil også gjøre at heller ikke kvinnene føler seg verdig plassen. 

Hvis en kvinne skal føle seg likeverdig på et UEH-lag, må alle vite at hun var den som fortjente å dra på grunnkurs. Ellers gjør vi kvinnene en bjørnetjeneste.

Vi kjenner til kvinner som har sagt fra seg plassen sin på grunnkurset, fordi de viste at de ble kvotert forbi bedre menn. Disse kvinnene har stor integritet, og mange av dem jobber i UEH i dag etter å ha prestert best på lokal seleksjon ved andre forsøk. 

Ønsker like tester

Nina Jon på Politihøgskolen (PHS) intervjuet 23 kvinner som jobbet som operativt personell. I en fagartikkel fra 2020 skriver hun om en «tydelig og sterk motstand» mot kvotering av kvinner til posisjoner.

Vi har undersøkt hvordan lokalt UEH-opptak gjennomføres i tre politidistrikter. Vi ser at det er forskjeller på hvordan det skilles mellom kjønn. Stort sett alle tester er kjønnsnøytrale, men i to av distriktene er det ulike kriterier for kvinner og menn på de fysiske testene.

Etter et skriv fra PHS i 2022, har noen distrikter hatt et prøveprosjekt hvor poengscoren i de fysiske testene tar hensyn til kjønn og alder. Det vil si at en eldre kvinne har mye enklere krav enn en ung mann. 

Vi mener dette blir feil, da det er den samme jobben som må gjøres uavhengig av kjønn og alder.

Et problem ved å differensiere mellom kjønn, er at det kan føre til ulik behandling. Jobben i UEH er den samme, om du er kvinne eller mann. Opptakskrav og årlige godkjenninger burde samsvare med hva som forventes i tjenesten for utrykningsenheten. Våre oppfatninger er at kvinner ønsker å gjøre de samme øvelsene som menn.

Ved å forskjellsbehandle gir man kvinnene en fordel de ikke vil ha. Når kvinner får enklere øvelser, kan det føre til at noen senker nivået, heller enn å trene mer for å strekke seg mot et høyere mål. 

Vi ønsker like fysiske tester både i forbindelse med opptak og årlige tester i UEH, uavhengig av kjønn. Nivået bør legges et sted som er oppnåelig for mange, men som samtidig krever at man er fysisk kapabel til å takle alle oppgaver man kan komme borti på UEH-oppdrag.

Ulike muligheter

De siste årene har det kommet egne tilbud for kvinner i politiet, som tiltak for blant annet å øke kvinneandelen på UEH-grunnkurs. Hvorfor skal man ha alle disse spesialtilbudene kun for kvinner? 

For noen kan det kanskje ha en positiv påvirkning i en operativ retning, men man kan ikke tvinge kvinner til å bli interessert i det operative.

Per nå er det veldig få jenter som er interessert i den skarpeste operative tjenesten. En utfordring er at vi ikke klarer å beholde kvinner på patrulje, som igjen gjør noe med rekrutteringsgrunnlaget. Dette er et viktigere satsningsområde enn et måltall for antall kvinner på UEH-kurs. Strukturerte tiltak for å beholde kvinner på patrulje, kan gi flere kvinner som står lengre i patruljetjeneste.

I Vest PD er kvinneandelen i UEH på 14 prosent. Distriktet har også et forkurs på tre dager i forkant av lokal seleksjon som er forbeholdt kvinner. De som viser interesse etter forkurset, kommer på seleksjon.

Mange av disse tiltakene og tilbudene som kun er for kvinner, er positive i den forstand at det kan klargjøre og motivere aktuelle kandidater til å søke for eksempel UEH. Men det er urettferdig i den forstand at de burde være tilgjengelig for begge kjønn.

Ulike muligheter gir en følelse av at kvinner får fordeler. Det er ikke rart at menn reagerer på at kvinner får delta på noe de selv gjerne ville deltatt på.

Tradisjonelle valg

Å få barn når du har en operativ stilling, holder i større grad kvinner tilbake enn menn. Det kan også gjøre at noen endrer karrierevei. Mange gravide på patrulje flyttes ofte over til etterforskning eller publikumsvakt. For hvert barn blir det da cirka 1-1,5 år borte fra operativ tjeneste.

Her må det skje en endring. Det er fullt mulig å endre praksisen. Det finnes mange interessante oppgaver for en gravid politikvinne, slik at hun kan bygge CV også under svangerskapet. Ved å se på ordninger for å beholde kvinner i operative stillinger, mener vi synergieffekten med flere kvinner inn i UEH vil komme av seg selv.

Norske kvinner og menn er nesten like yrkesaktive. Yrkesvalgene er imidlertid fortsatt nokså tradisjonelle. Kvinner velger i større grad enn menn klassiske omsorgsyrker.

PHS har aldri hatt så stor andel av kvinnelige studenter som nå. Politiyrket er med andre ord attraktivt for kvinner. 

Det strider ikke med at kvinner trekkes mot omsorgsyrker, for også politiyrket handler i stor grad om omsorg og empati. I operativ tjeneste er man daglig i kontakt med mennesker i vanskelige situasjoner. Da er omsorg og empati er viktige egenskaper – både for kvinner og menn.

Hvorfor er kjønnskvotering feil strategi for å øke kvinneandelen i operativ tjeneste? Svaret er at slik tjeneste i ytterste konsekvens gjør at du havner i en situasjon hvor du må ta menneskeliv for å redde en tredjeperson. 

Små marginer kan skille liv og død, og tungen på vektskålen kan være evnen din til å prestere under ekstremt høyt press.

Tenk dere en pasient som skal ha en hjertetransplantasjon. Vil pasienten ønske den beste kirurgen, eller en som er kvotert inn? 

Svaret er enkelt. Kvotering har ingen plass på operasjonsbordet, og den har heller ingen plass bak et skarpladd våpen.