Kronikk
«Når de kriminelle vårtegnene kommer, nytter det sjelden å rope på politiet»
Vi som arbeider tett på kriminalitet og dens utfordringer ser et politi som drives fra skanse til skanse. De skal vise handlekraft når befolkning, næringsliv og politikere skriker etter hjelp.

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Et like sikkert vårtegn som blåveis, trekkfugler og snøsmelting, er oppblomstringen av visse typer hverdagskriminalitet. Fremover vil media være fulle av oppslag om kriminelle vårtegn. Akkurat som i fjor og året før.
Politiet har allerede vært i media og advart mot båt- og påhengstyverier. Vi vet at sykkeltyverier får et oppsving når snøen har forsvunnet, at teppeselgere vil prøve å svindle eldre og at steinleggerne, de såkalte «irske travellers», kommer også i år.
Vi hører at bedragere går til eldre og utgir seg for å være kommunalt ansatte , fra brannvesenet eller fra strømselskapet.
For ikke å snakke om bedrageri i den digitale verden.
Organisert kriminalitet
Vi vet at organisert kriminelle igjen har funnet biler interessante å stjele fra.
Vi vet at organisert kriminelle igjen har funnet biler interessante å stjele fra.
Nå er interessen for bilstereo byttet ut med navigasjonssystemer, airbag og dieselpartikkelfilter.
I kjølvannet av «tigging» oppstår det mye hverdagskriminalitet, butikktyveri, salg av piller, innbrudd i boliger går aldri av moten og europeiske trender med landeveisrøvere har også nådd oss her oppe i nord.
Nå er de ved Gøteborg i Sverige.
Med andre ord har vi et kriminalitetsbilde ganske likt tidligere år. Men med ett unntak; den voldelige ungdomskriminaliteten og alle Vipps-ran og person-ran av merkeklær når vårkolleksjonen skal inntas.
Lav oppklaringsprosent påvirker rekrutteringen
Når oppklaringsprosenten eller sjansen for å bli stoppet, anmeldt og straffet, er lav, blir rekrutteringen til kriminelle miljøer gode. Det vet kriminelle ungdommer å utnytte.
Det står ikke på kompetanse i kriminelle miljøer. De kan sine saker og det bør vi ta inn over oss.
Det står ikke på kompetanse i kriminelle miljøer. De kan sine saker og det bør vi ta inn over oss.
Kriminelle er godt organisert og besitter ofte mye informasjon som gjør at de kan være mer målrettet i sin framferd. De blir mer sofistikerte, beregnende og aktive når samfunnet ikke stopper dem.
Det er ikke noe nytt, men økningen er faretruende. Og vi må slutte å sove i timen.
Sikkerhetsleverandørens kunnskap må inn i debatten. For det nytter sjelden å rope på politiet.
Du bør øke din egen eller bedriftens sikkerhetsnivå. Ellers kan det koste deg dyrt.

Hverdagskriminalitet bør prioriteres
Det er noe skrekkelig galt når slike hendelser ikke tas mer på alvor. Hendelser som skaper uhygge gir manglende trygghetsfølelse.
Det er viktig å ta tyren ved hornet før den får vokse seg stor og sterk. Dette er kimen til problemene vi har i dag.
Mange snakker om at svenske tilstander står på vår dørstokk. Jeg mener de allerede har passert den.
Mange snakker om at svenske tilstander står på vår dørstokk. Jeg mener de allerede har passert den.
Vi leser om barnesoldater som påtar seg likvideringsoppdrag, altså dreper for penger.
Hvorfor skal vi la kriminaliteten utvikle seg som den gjør på grunn av manglende reaksjonsevne?
Politiet vet hva som vil skje
Det står ikke på kunnskap om det kriminalitetsbildet vi har.
Politiet har utviklet analyser, trendrapporter og er stadig ute og forteller om sine erfaringer.
Privatpersoner og næringsliv er også på banen med sine erfaringer.
Hvorfor kan ikke samfunnet håndtere disse utfordringene på en bedre måte? Det vil kunne gi resultater som alle vil glede seg over.
Er vi handlingslammet?
Det er allment kjent at politiets organisering har store utfordringer. Vi får stadige påminnelser fra tillitsvalgte i politiet som beskriver en situasjon som ikke er særlig betryggende.
Det er allment kjent at politiets organisering har store utfordringer.
Mange kloke og kunnskapsrike personer har påpekt hvor skoen trykker. Det mangler altså ikke på informasjon om tilstand, men det mangler vilje og engasjement til forandring.
Handlingslammelsen er til å ta og føle på. Det er først og fremst regjeringens ansvar.
Vi som arbeider tett på kriminalitet og dens utfordringer ser et politi som drives fra skanse til skanse.
De skal vise handlekraft når befolkning, næringsliv og politikere skriker etter hjelp.
Politidebatten bør handle om så mye mer enn bare antall distrikter. Politiet må endre arbeidsmetodikk og fornye seg. De må endre fokus, og rett og slett se i sine egne analyser og trendrapporter hvor innsatsen bør prioriteres.
Proppen i systemet er effektiv etterforskning og påtale. Å vente til kriminaliteten vokser over hodet på oss før målrettete tiltak settes inn, er hverken god ledelse eller prioritering.

Politiarbeid må fungere
Vi er avhengige av en politiledelse som har tillit og en troverdig fremferd. Det er i en symbiose endringer kommer slik befolkningen til gode.
Organisering av spesialiserte innsatsgrupper i politiet gir resultater. Vi trenger mer satsing som fører til en trygghet og trivsel. Vi trenger et næringslivet høyere opp på banen. Først da vil kriminalitetsbildet endres positivt.
Hvem har skylden for at Norge ikke står godt nok rustet for dagens kriminalitetsbilde? Det er politikerne!
Politikerne bevilger penger, men er det nok?
Politiet har dyktige medarbeidere som gjør det beste ut av situasjonen.
Ingen må legge all skyld på politiets organisering, eller mangelen på en. Politiet har dyktige medarbeidere som gjør det beste ut av situasjonen.
Vi er imponert over deres arbeid og innstilling, tross alt.
Våre politikere må ta inn over seg at bevilgninger, ressurser og investeringer i tidsriktig utstyr er det som må til. Med dagens situasjon må etterslep på investeringer av utstyr forseres. Det vil effektivisere politihverdagen.
Dette er det bare politikerne som kan gjøre noe med.
Man bør starte med å nedskalere byråkratiet som er på vei til å bli en mastodont, og heller bidra til å legge forholdene til rette for at politiet kan komme folk til unnsetning.
Vi trenger handling
Vi må ikke glemme at Oslo-politiet har innrømmet å ha mistet kontrollen, men har god oversikt over hvem gjør hva.
Apropos Sverige som mistet kontrollen i 2019 og er i dag et ødelagt samfunn hvor kriminaliteten styrer og korrupsjon florerer.
Nå bør politikerne på banen og sørge for forandringen ikke blir kosmetisk.
Det har vært mange justisministere som har gått seg vill i tåkeheimen.
Vi trenger handling – ikke mer tåkeprat.
Gi politiet penger til en tidsriktig satsing. Politiet er underfinansiert, men fortsett å stille krav til effektiv organisering og mer treffsikker prioritering.
Politiet må få anledning til å arbeide kunnskapsbasert. Det vil skape større trygghet og mer trivsel uansett hvor du bor eller ferdes.