«På feil side av den tynne blå linjen»

På Facebook endret profilbilde etter profilbilde seg i løpet av gårsdagen. Blide ansikter og muntre feriebilder ble erstattet av blå, horisontale linjer på svart bakgrunn.

Symbolikken sto kanskje som sterkest da politiet selv byttet ut coverbildet på sin offisielle Facebook-side klokka 21.16 lørdag kveld.

Budskapet i den tynne blå linjen er enkelt: Vi sørger sammen over en død kollega.

Politibetjent Markus Botnen ble bare 25 år gammel.

Halvannet år etter at han gikk ut fra Politihøgskolen, ble han skutt under et oppdrag på Klepp i Jæren natt til 28. desember. 

Livreddende førstehjelp var forgjeves. 25-åringen døde av skadene. 

Tilbake står en lamslått etat og pårørende i bunnløs sorg.

Det finnes ingen ord som fullt ut kan beskrive hvor meningsløst og dypt tragisk det er når et ungt menneske blir revet bort på denne måten.

Den største sorgen er det 25-åringens nærmeste som står i. 

De som våknet opp til en hjerteskjærende virkelighet, og nå har mistet sin umistelige for alltid.

Men også i politiet - spesielt i Sør-Vest politidistrikt - er det mange som direkte eller indirekte er berørt av dødsfallet.

Kolleger. Ledere. Studievenner. Mange kjenner mange i den lille etaten «Politiet». Samholdet er nært og sterkt, også over distriktstgrenser. Omsorgen likeså.

Den tynne blå linjen i sosiale medier er et tydelig bilde på hvor hardt og hvor bredt det treffer når en politimann mister livet.

Heldigvis blir norske politifolk sjelden drept i tjeneste. Det er ingen trøst for hverken pårørende eller kolleger av Markus Botnen. 

Men det er et faktum som bidrar til å forsterke sjokket over hvert dødsfall.

For politiansatte fra hele landet er det blå sørgebåndet i sosiale medier en måte å formidle den ordløse sorgen og fortvilelsen de nå opplever.

Kjernesymbolikken i den enkle, men kraftfulle illustrasjonen, er samholdet i etaten: Politiansattes omsorg og støtte for hverandre.

Men den tynne blå linjen er også et uttrykk for skillet mellom liv og død som politiyrket i sin ytterste form handler om. 

Alle som utdanner seg til å bli politi, er forberedt på å havne i farlige situasjoner. De blir også godt trent til å håndtere de farlige situasjonene.

Men alle vet at denne jobben kan by på nådeløse tilfeldigheter, små marginer og store konsekvenser. Med døden som den aller største.

Mange politifolk har nok selv kjent på frykten for at de selv kan havne på feil side av den tynne blå linjen. 

I går var det nok også mange som tenkte tanken: «Det kunne vært meg.»

For selv om alle politifolk på sett og vis er innforstått med at yrket de har valgt kan innebære at de må risikere livet, er det likevel umulig å være fullt ut forberedt når det verst tenkelige plutselig inntreffer.

Sjokket er like stort hver gang.

Denne gangen sørger etaten over tapet av en ung mann med hele livet og karrieren foran seg. En politibetjent som dro på jobb for samfunnet, men som aldri kom hjem igjen.

Våre tanker går i dag til Markus Botnens nærmeste; hans familie, venner og kolleger i politiet.