«Politidistriktene har fått lavere kapasitet. Dette er et politisk ansvar.»

– Europa passerte et tidsskille 24. februar. Vi står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sa statsminister Støre i sin redegjørelse for Stortinget den 25. oktober 2022.

Støre har siden gjentatt budskapet, senest i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse den 11. mars, og kaller tiden vi er inne i for «den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig».

Forsvaret rustes opp som følge av tverrpolitisk enighet på Stortinget. Det er riktig og viktig. Forsvaret er vår viktigste beredskapsaktør i krig. 

Den viktigste beredskapsaktøren i fredstid er politiet.

Politiet er grunnmuren

«Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig», står det i Politiloven.

Det er politiets ansvar å sørge for at andre beredskapsaktører har anledning til å utføre sitt arbeid ved alvorlige hendelser som ulykke, pågående livstruende vold eller terror. 

Dersom et område, åsted eller skadested ikke er trygt, kan ikke andre beredskapsaktører gjøre sin jobb.

Digitale angrep, sikkerhetstruende aktivitet rundt kritisk infrastruktur som energibransjen, Forsvarets baser og andre sentrale virksomheter, er det politiets og Politiets sikkerhetstjenestes (PST) ansvar å undersøke og etterforske. 

Alt av kriminelle hendelser er det politiets ansvar å forebygge, undersøke, etterforske og eventuelt bidra til å straffeforfølge.

Politidistriktene: Svekket siden 2021

Til tross for at krigen i Ukraina er inne i sitt fjerde år. 

Til tross for en rekke kommisjonsrapporter, stortingsmeldinger og trusselvurderinger, er ikke politiet i nærheten av å ha den kapasitet som behøves for å ivareta samfunnsoppdraget, samfunnets sikkerhet og trygghet. 

Heldigvis har vi politimestre som nå sier ifra om hvor ille det står til. Tiden for skjønnmaling er over.

«Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for», står det i politilovens første paragraf. 

Er det noe i vår tid som tyder på at politidistriktene kapasitet bør reduseres?

Ved utgangen av januar i år var det 338 færre politiårsverk i politidistriktene sammenliknet med utgangen av 2021. Politidistriktene har fått lavere kapasitet. Dette er et politisk ansvar. 

Siden 2021 har det vært en kraftig økning av unge politifolk slutter i politiet. 

Det handler om lønn, arbeidsvilkår og en etat med slitne ansatte som står i konstant spagat.

Økt oppdragsmengde og redusert kapasitet

Oppklaring av straffesaker går ned. Restansene har økt. Forebygging er det knapt noen i politiet som har tid til å drive med. Samtidig skjerpes trusselbildet. 

Det registreres kabelbrudd og andre mistenkelige hendelser. PST vurderer det som sannsynlig med sabotasjeaksjoner i 2025.

Den organiserte kriminaliteten er betydelig og økende. Nordmenn er forsøkt vervet til å kartlegge mål i Norge.

I tillegg er det betydelig utfordringer innenfor prioriterte områder som bekjempelse av mishandling i nære relasjoner, bedragerier, seksuallovbrudd, cyberkriminalitet, ungdomskriminalitet og grove narkotikaforbrytelser. 

Politiets bistand til psykiatrioppdrag har økt betydelig de siste årene. Alt dette skulle tilsi at politiet burde hatt økte ressurser og kapasitet.

Fremfor å satse, har de siste årene blitt brukt på å kutte i politibemanning i politidistriktene, åpne noen politisk bestemte tjenestesteder mot politifaglige råd og skvise de ansatte enda mer. 

Tidligere forsvarssjef og leder av Totalberedskapskommisjonen, Harald Sunde, kaller ressurssituasjonen i politiet for «flau». 

Han har helt rett. Situasjonen er både flau, uholdbar og farlig.